Lars Moen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{Under arbeid}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Lars Moen (1885-1964).jpg|<small>Lars Moen på veg heim att frå Sachsenhausen 1945.</small>|Ukjent}}'''[[Lars  Moen|Lars Magnus Moen]]''' (fødd i [[Lesja]] [[29. november]] [[1885]], død på Lillehammer fylkessjukehus 22. april 1964) var skreddar og politikar. Han var «husmannsguten som kom til kongens bord».  Moen var kyrkje- og undervisningsminister i [[Einar Gerhardsen|Gerhardsens]] regjering frå 1948 til 1953.  Som stortingsmann og statsråd gjorde han mykje for å betre skulestellet i landet. Mellom anna gjorde han fyrste opptakten til den niårige grunnskulen. I hans statsrådstid vart ei rad viktige kulturinstitusjonar grunnlagde som gjorde mykje til å demokratisere tilgangen til kulturtilbod, geografisk og sosialt. Han skreiv nynorsk, og hadde på lang sikt eit ønskje om språkleg samling i landet.</onlyinclude>  
<onlyinclude>{{thumb høyre|Lars Moen (1885-1964).jpg|<small>Lars Moen på veg heim att frå Sachsenhausen 1945.</small>|Ukjent}}'''[[Lars  Moen|Lars Magnus Moen]]''' (fødd i [[Lesja]] [[29. november]] [[1885]], død på Lillehammer fylkessjukehus 22. april 1964) var skreddar og politikar. Han var «husmannsguten som kom til kongens bord».  Moen var kyrkje- og undervisningsminister i [[Einar Gerhardsen|Gerhardsens]] regjering frå 1948 til 1953.  Som stortingsmann og statsråd gjorde han mykje for å betre skulestellet i landet. Mellom anna gjorde han fyrste opptakten til den niårige grunnskulen. I hans statsrådstid vart ei rad viktige kulturinstitusjonar grunnlagde som gjorde mykje til å demokratisere tilgangen til kulturtilbod, geografisk og sosialt. Han skreiv nynorsk, og hadde på lang sikt eit ønskje om språkleg samling i landet.</onlyinclude>  


Linje 52: Linje 51:


== Pensjonist og lokalhistorikar ==
== Pensjonist og lokalhistorikar ==
Etter denne stortingsperioden trekte Lars Moen seg attende som pensjonist i heimen sin på Dombås. Ikkje så lite av tida si eigna han nå til skrivearbeid, mest av lokalhistorisk karakter. Han skreiv mellom anna historia om Dombås samvirkelag gjennom 40 år og eit 100-årsskrift for Dombås skyttarlag i 1963.
Det største arbeidet var ''Gudbrandsdal Arbeidarparti 40 år''. Det var historia både om distriktsorganisasjonen og om dei lokale laga i alle dalens kommunar frå 1923.


== Referansar ==
== Referansar ==
Linje 60: Linje 62:
*Hove, Anders: «Frå husmannsplassen på Lesja til kongens bord. Minneord om statsråd Lars Moen,» i ''Årbok for Gudbrandsdalen'' 1964.
*Hove, Anders: «Frå husmannsplassen på Lesja til kongens bord. Minneord om statsråd Lars Moen,» i ''Årbok for Gudbrandsdalen'' 1964.
*Kjelland, Arnfinn: Bygdebok for Lesja. Bind 1. Gards- og slektshistorie for Lesjaskogen. Utg. av Lesja kommune 1987.
*Kjelland, Arnfinn: Bygdebok for Lesja. Bind 1. Gards- og slektshistorie for Lesjaskogen. Utg. av Lesja kommune 1987.
{{DEFAULTSORT:Moen, Lars}}
[[Kategori:Personer fra Lesja kommune]]
[[Kategori:Personer fra Dovre kommune]]
[[Kategori:Skreddere]]
[[Kategori:Ap-politikere]]
[[Kategori:Lokalpolitikere]]
[[Kategori:Kirkeministre]]
[[Kategori:Undervisningsministre]]
[[Kategori:Kulturministre]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
{{F1}}
Veiledere, Administratorer
9 134

redigeringer