323 357
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Lars Olufsson Hummer''' (født senest 1527, død før 7. mai 1567) var biskop Mogens Lauritsson av Hamars tjener og hadde senere prebende i Hallvardskatedralen i mid…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Han var sønn av [[Oluf Trugelsson Hummer]] og [[Birgitte Olufsdatter Skaktavl]], og ble født i eller nær [[Hamar]]. Begge foreldre var nært knytta til bispesetet. Faren var gårdsfogd hos biskop Mogens, og ble i 1532 adla med navnet [[Hummer (slekt)|Hummer]] for sine tjenester. Mora omtales som [[frenke]] av biskop Mogens. Dette er et vagt begrep som kan brukes om mange slags slektskap, men de to må i hvert fall ha vært såpass nært beslekta at de kjente til det. Paret fikk to sønner, Lars (også kalt Lauritz) og [[Thure Olufsson Hummer]], som begge ble omtalt som adelsmenn i sin samtid. | Han var sønn av [[Oluf Trugelsson Hummer]] og [[Birgitte Olufsdatter Skaktavl]], og ble født i eller nær [[Hamar]]. Begge foreldre var nært knytta til bispesetet. Faren var gårdsfogd hos biskop Mogens, og ble i 1532 adla med navnet [[Hummer (slekt)|Hummer]] for sine tjenester. Mora omtales som [[frenke]] av biskop Mogens. Dette er et vagt begrep som kan brukes om mange slags slektskap, men de to må i hvert fall ha vært såpass nært beslekta at de kjente til det. Paret fikk to sønner, Lars (også kalt Lauritz) og [[Thure Olufsson Hummer]], som begge ble omtalt som adelsmenn i sin samtid. | ||
Første gang man møter Lars Hummer i kildene er i ''[[Hamarkrøniken]]''. Krøniken omtaler biskopens avreise fra Hamar og husarrest i [[Danmark]] i forbindelse med [[reformasjonen]]; Mogens var Hamars siste katolske biskop. Det står følgende: «Saa tog Bispen med seg en dreng, ved Nauffn Larß Hummer, hand var hoes Bispen til hans døde daug i Andersskouff Closter».<ref>Pettersen 1986: 66.</ref> I moderne språkdrakt blir dette: «Så tok biskopen med seg en dreng ved navn Lars Hummer; han var hos biskopen til hans dødsdag i | Første gang man møter Lars Hummer i kildene er i ''[[Hamarkrøniken]]''. Krøniken omtaler biskopens avreise fra Hamar og husarrest i [[Danmark]] i forbindelse med [[reformasjonen]]; Mogens var Hamars siste katolske biskop. Det står følgende: «Saa tog Bispen med seg en dreng, ved Nauffn Larß Hummer, hand var hoes Bispen til hans døde daug i Andersskouff Closter».<ref>Pettersen 1986: 66.</ref> I moderne språkdrakt blir dette: «Så tok biskopen med seg en dreng ved navn Lars Hummer; han var hos biskopen til hans dødsdag i Antvorskov kloster». Ordet 'dreng' betyr i utgangspunktet gutt, men kan også være en tjener i ung voksen alder. Ut fra hva vi vet om farens alder kan ikke Lars ha vært særlig gammel i 1537, men han må nok ha vært minst ti år for at de skulle sende ham med til Danmark og for at han skulle kunne gjøre nytte for seg som biskopens tjener. Dermed ender vi med at Lars må ha blitt født senest i 1527. | ||
Det ble tidligere antatt av flere at Lars Hummer var forfatteren av ''Hamarkrøniken''. Blant annet slutta [[Gustav Storm]] seg til denne teorien. Senere har den blitt forlatt av alle som har forska på krøniken. Det er mulig at han har bidratt på en eller annen måte. Vi vet at hans farfar [[Trugels kantor]] var involvert, og alt tyder på at også andre fra slekta Hummer var med på møtet i bispeborgen i 1553 da krøniken ble samla. Lars' far Oluf Trugelsson kan ha vært med, og det kan også Lars' yngre bror Thure. | Det ble tidligere antatt av flere at Lars Hummer var forfatteren av ''Hamarkrøniken''. Blant annet slutta [[Gustav Storm]] seg til denne teorien. Senere har den blitt forlatt av alle som har forska på krøniken. Det er mulig at han har bidratt på en eller annen måte. Vi vet at hans farfar [[Trugels kantor]] var involvert, og alt tyder på at også andre fra slekta Hummer var med på møtet i bispeborgen i 1553 da krøniken ble samla. Lars' far Oluf Trugelsson kan ha vært med, og det kan også Lars' yngre bror Thure. | ||