Lars Peter Selboe: Forskjell mellom sideversjoner
(Lenkeretting) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
[[Kategori: Stortingsrepresentanter 1836–1838]] | [[Kategori: Stortingsrepresentanter 1836–1838]] | ||
[[Kategori: Stortingsrepresentanter 1845–1847]] | [[Kategori: Stortingsrepresentanter 1845–1847]] | ||
[[Kategori: Ordførere i Skedsmo kommune]] | |||
[[Kategori: Stortingsrepresentanter 1848–1850]] | [[Kategori: Stortingsrepresentanter 1848–1850]] | ||
[[Kategori: Fødsler i 1787]] | [[Kategori: Fødsler i 1787]] | ||
Sideversjonen fra 10. jul. 2011 kl. 04:16
Lars Peter Selboe ble født på Kongsberg i 1787, og døde i Skedsmo i 1856. Han drev garveri på Toten fram til han flyttet til Skedsmo i 1818 der han i 1822 forpaktet Vestre Kjeller gård, og i 1830 kjøpte han gården.
Selboe var stortingsrepresentant i periodene 1833-1835, 1836-1838 og 1845-1851. I sin første periode engasjerte han seg i debatten om kommunalt selvstyre, og han var sterkt delaktig i utarbeidelsen av lovforslaget til formannskapsloven som ble vedtatt i Stortinget i 1837.
I 1837 ble Selboe valgt til Skedsmos første ordfører. Han informerte sambygdingene om arbeidet med formannskapsloven i Stortinget, særlig sitt arbeid i justiskomiteen. Og da den første ordføreren skulle velges, samlet Skedsmo-bøndene seg om gårdbrukeren fra Kjeller. Fogden og presten uttrykte sin bekymring over at en bonde ble ordfører i bygda, og forholdet mellom ordføreren og fogden, som til denne tid hadde hatt makten i kommunen (prestegjeldet), var spent fra første dag. Striden endte med at korpslege Niels Høegh ble valgt til ordfører ved valget i 1839.
Ved kongelig resolusjon fikk familien Selboe bevilling til å anlegge familiegravsted på Kjeller gård i 1856.
Litteratur
- Haavelmo, Halvor 1929: Skedsmo. Bygdens historie. Bind I. Oslo.
- Haavelmo, Halvor 1937: Skedsmo herred 1837-1937. Oslo.
- Lars Peter Selboe på Skedsmo kommunes sider om lokalhistorie