Lars Peter Selboe: Forskjell mellom sideversjoner
(fjerner personer fra Toten siden jeg ikke vet om det er Østre eller Vestre det er snakk om.) |
(Lenker, korr) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Lars Peter Selboe]]''' ble født på Kongsberg i [[1787]], og døde i Skedsmo i [[1856]]. Han drev garveri på Toten fram til han flyttet til Skedsmo i 1818 der han i 1822 forpaktet [[ | <onlyinclude>'''[[Lars Peter Selboe]]''' ble født på Kongsberg i [[1787]], og døde i [[Skedsmo]] i [[1856]]. Han drev garveri på Toten fram til han flyttet til Skedsmo i 1818 der han i 1822 forpaktet [[Kjeller gård]], og i 1830 kjøpte han gården. | ||
Selboe var stortingsrepresentant i periodene 1833-1835, 1836-1838 og 1845-1851. I sin første periode engasjerte han seg i debatten om kommunalt selvstyre, og han var sterkt delaktig i utarbeidelsen av lovforslaget til [[formannskapsloven]] som ble vedtatt i Stortinget i 1837.</onlyinclude> | Selboe var stortingsrepresentant i periodene 1833-1835, 1836-1838 og 1845-1851. I sin første periode engasjerte han seg i debatten om kommunalt selvstyre, og han var sterkt delaktig i utarbeidelsen av lovforslaget til [[formannskapsloven]] som ble vedtatt i Stortinget i 1837.</onlyinclude> | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
*Haavelmo, Halvor | *Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I''. Oslo 1929. | ||
*Haavelmo, Halvor | *Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo herred 1837-1937.'' Oslo 1937. | ||
* | *Om Lars Peter Selboe på Skedsmo kommunes sider om lokalhistorie: http://lokalhistorie.skedsmo.kommune.no/mainmenu.asp?Id=99 | ||
{{DEFAULTSORT:Selboe, Lars Peter}} | {{DEFAULTSORT:Selboe, Lars Peter}} | ||
Sideversjonen fra 15. jan. 2012 kl. 07:52
Lars Peter Selboe ble født på Kongsberg i 1787, og døde i Skedsmo i 1856. Han drev garveri på Toten fram til han flyttet til Skedsmo i 1818 der han i 1822 forpaktet Kjeller gård, og i 1830 kjøpte han gården.
Selboe var stortingsrepresentant i periodene 1833-1835, 1836-1838 og 1845-1851. I sin første periode engasjerte han seg i debatten om kommunalt selvstyre, og han var sterkt delaktig i utarbeidelsen av lovforslaget til formannskapsloven som ble vedtatt i Stortinget i 1837.
I 1837 ble Selboe valgt til Skedsmos første ordfører. Han informerte sambygdingene om arbeidet med formannskapsloven i Stortinget, særlig sitt arbeid i justiskomiteen. Og da den første ordføreren skulle velges, samlet Skedsmo-bøndene seg om gårdbrukeren fra Kjeller. Fogden og presten uttrykte sin bekymring over at en bonde ble ordfører i bygda, og forholdet mellom ordføreren og fogden, som til denne tid hadde hatt makten i kommunen (prestegjeldet), var spent fra første dag. Striden endte med at korpslege Niels Høegh ble valgt til ordfører ved valget i 1839.
Ved kongelig resolusjon fikk familien Selboe bevilling til å anlegge familiegravsted på Kjeller gård i 1856.
Litteratur
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind I. Oslo 1929.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo herred 1837-1937. Oslo 1937.
- Om Lars Peter Selboe på Skedsmo kommunes sider om lokalhistorie: http://lokalhistorie.skedsmo.kommune.no/mainmenu.asp?Id=99