Lars Peter Selboe: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Lars Peter Selboe''' ble født på Kongsberg i 1787, og døde i Skedsmo i 1856. Han drev garveri på Toten fram til han flyttet til Skedsmo i 1818 der han i 1822 forpaktet Ve...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Lars Peter Selboe]]''' ble født på Kongsberg i [[1787]], og døde i Skedsmo i [[1856]]. Han drev garveri på Toten fram til han flyttet til Skedsmo i 1818 der han i 1822 forpaktet Vestre Kjeller. I 1830 kjøpte han [[Kjeller gård]]. | <onlyinclude>'''[[Lars Peter Selboe]]''' ble født på Kongsberg i [[1787]], og døde i Skedsmo i [[1856]]. Han drev garveri på Toten fram til han flyttet til Skedsmo i 1818 der han i 1822 forpaktet Vestre Kjeller. I 1830 kjøpte han [[Kjeller gård]]. | ||
Selboe var stortingsrepresentant i periodene 1833-1836, 1837-1839 og 1845-1851. I sin første periode engasjerte han seg i debatten om kommunalt selvstyre, og han var sterkt delaktig i utarbeidelsen av lovforslaget til [[formannskapsloven]] som ble vedtatt i Stortinget i 1837. | Selboe var stortingsrepresentant i periodene 1833-1836, 1837-1839 og 1845-1851. I sin første periode engasjerte han seg i debatten om kommunalt selvstyre, og han var sterkt delaktig i utarbeidelsen av lovforslaget til [[formannskapsloven]] som ble vedtatt i Stortinget i 1837.</onlyinclude> | ||
I [[1837]] ble Selboe valgt til Skedsmos første ordfører. Han informerte sambygdingene om arbeidet med formannskapsloven i Stortinget, særlig sitt arbeid i justiskomiteen. Og da den første ordføreren skulle velges, samlet Skedsmo-bøndene seg om gårdbrukeren fra Kjeller. Fogden og presten uttrykte sin bekymring over at en bonde ble ordfører i bygda, og forholdet mellom fogden, som til denne tid hadde hatt makten i kommunen (prestegjeldet), var spent fra første dag. Striden endte med at ved valget i 1839 ble korpslege [[Niels Høegh]] valgt til ordfører. | I [[1837]] ble Selboe valgt til Skedsmos første ordfører. Han informerte sambygdingene om arbeidet med formannskapsloven i Stortinget, særlig sitt arbeid i justiskomiteen. Og da den første ordføreren skulle velges, samlet Skedsmo-bøndene seg om gårdbrukeren fra Kjeller. Fogden og presten uttrykte sin bekymring over at en bonde ble ordfører i bygda, og forholdet mellom fogden, som til denne tid hadde hatt makten i kommunen (prestegjeldet), var spent fra første dag. Striden endte med at ved valget i 1839 ble korpslege [[Niels Høegh]] valgt til ordfører. | ||
Sideversjonen fra 21. mai 2009 kl. 05:49
Lars Peter Selboe ble født på Kongsberg i 1787, og døde i Skedsmo i 1856. Han drev garveri på Toten fram til han flyttet til Skedsmo i 1818 der han i 1822 forpaktet Vestre Kjeller. I 1830 kjøpte han Kjeller gård.
Selboe var stortingsrepresentant i periodene 1833-1836, 1837-1839 og 1845-1851. I sin første periode engasjerte han seg i debatten om kommunalt selvstyre, og han var sterkt delaktig i utarbeidelsen av lovforslaget til formannskapsloven som ble vedtatt i Stortinget i 1837.
I 1837 ble Selboe valgt til Skedsmos første ordfører. Han informerte sambygdingene om arbeidet med formannskapsloven i Stortinget, særlig sitt arbeid i justiskomiteen. Og da den første ordføreren skulle velges, samlet Skedsmo-bøndene seg om gårdbrukeren fra Kjeller. Fogden og presten uttrykte sin bekymring over at en bonde ble ordfører i bygda, og forholdet mellom fogden, som til denne tid hadde hatt makten i kommunen (prestegjeldet), var spent fra første dag. Striden endte med at ved valget i 1839 ble korpslege Niels Høegh valgt til ordfører.
Ved kongelig resolusjon fikk familien Selboe bevilling til å anlegge familiegravsted på Kjeller gård i 1856.
Kilder
- Haavelmo, Halvor 1929: Skedsmo. Bygdens historie. Bind I. Oslo.
- Haavelmo, Halvor 1937: Skedsmo herred 1837-1937. Oslo.
- Lars Peter Selboe på Skedsmo kommunes sider om lokalhistorie