276 462
redigeringer
Lars Reinton: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
(Språkvask) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
{{ | {{Thumb|Reinton, Lars portr O Medhus.jpg|Lars Reinton.|[[Osvald Medhus]]}}'''[[Lars Reinton]]''' (født [[29. mars]] [[1896]] i [[Hol kommune|Hol]] i [[Hallingdal]], død [[15. oktober]] [[1987]] i [[Oslo]]) var lærer og historiker, dr. philos. Fra 1955 var han [[statsstipendiat]]. Reinton viet store deler av sitt liv til å skape en god vitenskapelig og organisatorisk ramme om lokalhistorien, og det er denne innsatsen han huskes best for i dag. Han var blant annet leder for [[Landslaget for bygde- og byhistorie]] i 25 år, fra 1945 til 1970. Hans [[bygdebok]] om hjembygda Hol ble veiledende for senere verk. Også mye av hans akademiske arbeid er nært knyttet til lokal- og slektshistoriske temaer. Det gjelder definitivt hans doktoravhandling fra 1939 om ''[[Villandane]]'', og kan med god rett sies også om hans seinere store arbeid om seterdrift i Norge.</onlyinclude> | ||
== Bakgrunn, familie og oppvekst == | == Bakgrunn, familie og oppvekst == | ||
Lars Reinton var sønn av Sjugurd (Sigurd) Olson (oftest omtalt som [[Sjugurd O. Reinton|S. Reinton]]) fra nedre søre Reinton i Moen, Hol, (1855-1932) og Ågot Tolleivsdt. fra Skattebøl i [[Ål i Hallingdal|Ål]] (1860-1938). Lars hadde ti søsken som vokste opp (sju brødre og tre søstre). | Lars Reinton var sønn av Sjugurd (Sigurd) Olson (oftest omtalt som [[Sjugurd O. Reinton|S. Reinton]]) fra nedre søre Reinton i Moen, Hol, (1855-1932) og Ågot Tolleivsdt. fra Skattebøl i [[Ål i Hallingdal|Ål]] (1860-1938). Lars hadde ti søsken som vokste opp (sju brødre og tre søstre). | ||
Faren var lærer og kirkesanger i Hol fra 1884 til 1919, og en drivende kraft i mye av det som foregikk i Hol både hva gjaldt kulturvirksomhet, næringsutvikling og politikk. Han var ordfører i flere perioder (Venstre). Oppvekstmiljøet til Lars og søskenflokken var preget av farens sentrale posisjon i bygda. Hele familien følte seg knyttet til norskdomsrørsla og den frilynte ungdomsbevegelsen som var inspirert av [[Grundtvig]] og [[Christopher Bruun]]. Kjærligheten til nasjonen, jorda og bondekulturen var overordnede verdier. Merkesaker var norskdom i språk og kultur, avholdssak og (frilynt) kristendom. | Faren var lærer og kirkesanger i Hol fra 1884 til 1919, og en drivende kraft i mye av det som foregikk i Hol både hva gjaldt kulturvirksomhet, næringsutvikling og politikk. Han var ordfører i flere perioder (Venstre). Oppvekstmiljøet til Lars og søskenflokken var preget av farens sentrale posisjon i bygda. Hele familien følte seg knyttet til norskdomsrørsla og den frilynte ungdomsbevegelsen som var inspirert av [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig|Grundtvig]] og [[Christopher Bruun]]. Kjærligheten til nasjonen, jorda og bondekulturen var overordnede verdier. Merkesaker var norskdom i språk og kultur, avholdssak og (frilynt) kristendom. | ||
Lesing og skriving, musikk og annen kunstnerisk virksomhet og håndverksferdigheter ble framelsket i familien Reinton. Flere av søsknene til Lars spilte instrumenter. Broren [[Olav Reinton|Olav]] (1886-1916) var organist i Hols-kirkene. Han var også fotograf ved siden av hovedyrket som herredskasserer. Broren [[Sigurd Reinton|Sigurd]] dirigerte sangkoret i bygda, [[Einar Reinton|Einar]] dirigerte hornmusikken. Søster [[Ågot Reinton|Ågot]] tok utdannelse i søm og veving. Lars selv spilte også orgel, og vikarierte gjerne for broren som organist ved gudstjenestene. Lars var også en habil langeleiksspiller, og han var dyktig i sløyd og tegning. | Lesing og skriving, musikk og annen kunstnerisk virksomhet og håndverksferdigheter ble framelsket i familien Reinton. Flere av søsknene til Lars spilte instrumenter. Broren [[Olav Reinton|Olav]] (1886-1916) var organist i Hols-kirkene. Han var også fotograf ved siden av hovedyrket som herredskasserer. Broren [[Sigurd Reinton|Sigurd]] dirigerte sangkoret i bygda, [[Einar Reinton|Einar]] dirigerte hornmusikken. Søster [[Ågot Reinton|Ågot]] tok utdannelse i søm og veving. Lars selv spilte også orgel, og vikarierte gjerne for broren som organist ved gudstjenestene. Lars var også en habil langeleiksspiller, og han var dyktig i sløyd og tegning. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Vi får et enestående innblikk i Lars Reintons oppvekst i og med at han skrev dagbok alt fra niårsalderen. Dagboka ble utgitt i 1935 ved pedagogen [[Helga Eng]], som brukte dagboka som utgangspunkt for en utviklingspsykologisk studie gjengitt i den samme utgivelsen. I den trykte dagboka ble det brukt psevdonym for hovedpersonen og hans nærmeste. Dagbokskriveren fikk navnet Rolv Rime. Også de mest sentrale stedsnavn ble forandret, Hol ble for eksempel til Vaal. | Vi får et enestående innblikk i Lars Reintons oppvekst i og med at han skrev dagbok alt fra niårsalderen. Dagboka ble utgitt i 1935 ved pedagogen [[Helga Eng]], som brukte dagboka som utgangspunkt for en utviklingspsykologisk studie gjengitt i den samme utgivelsen. I den trykte dagboka ble det brukt psevdonym for hovedpersonen og hans nærmeste. Dagbokskriveren fikk navnet Rolv Rime. Også de mest sentrale stedsnavn ble forandret, Hol ble for eksempel til Vaal. | ||
Lars Reinton giftet seg i 1939 med lektor [[Ingrid Evang]] (1904- | Lars Reinton giftet seg i 1939 med lektor [[Ingrid Evang]] (1904-1984), datter av byråsjef Jens Ingolf Evang og adjunkt Anna Beata Wexelsen. Ingrid var aktiv i akademiske og andre kvinneorganisasjoner, til dels på internasjonalt nivå. Hun var søster til seinere helsedirektør [[Karl Evang]] og den seinere etterretningssjef [[Vilhelm Evang]]. De to brødrene tilhørte i 1920-åra den venstreradikale [[Mot Dag]]-grupperingen, som Lars fikk nær kontakt med gjennom [[Studentmållaget]] og engasjement i [[Det Norske Studentersamfund|Studentersamfundet]](se nedenfor). Gjennomgåtte kilder røper imidlertid ikke noe om Ingrid Evang Reintons politiske holdninger og eventuelle aktivisme. | ||
Lars og Ingrid Reinton fikk tre barn. | Lars og Ingrid Reinton fikk tre barn. | ||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
Som nevnt hadde Reinton to års erfaring fra undervisning ved en folkehøyskole. I studietiden arbeidet han i timelærerstilling ved den toårige lærerskolen ved [[Hallings gymnasium]]. Som ferdig utdannet lektor fikk Reinton stilling ved [[Arendal offentlige høyere almennskole]], der han var fra 1929-1934. Fra 1934 var han lektor ved [[Nordstrand høyere skole]] og andre gymnas i Oslo og [[Aker kommune|Aker]]. Under krigen ble han avsatt av NS-myndighetene, og hadde da engasjementer for [[Riksarkivet]] og [[Institutt for sammenlignende kulturforskning]] (IFSK). Samtidig drev Lars og Torgny Reinton morsgarden Skattebøl i Ål i åra 1941-1945. | Som nevnt hadde Reinton to års erfaring fra undervisning ved en folkehøyskole. I studietiden arbeidet han i timelærerstilling ved den toårige lærerskolen ved [[Hallings gymnasium]]. Som ferdig utdannet lektor fikk Reinton stilling ved [[Arendal offentlige høyere almennskole]], der han var fra 1929-1934. Fra 1934 var han lektor ved [[Nordstrand høyere skole]] og andre gymnas i Oslo og [[Aker kommune|Aker]]. Under krigen ble han avsatt av NS-myndighetene, og hadde da engasjementer for [[Riksarkivet]] og [[Institutt for sammenlignende kulturforskning]] (IFSK). Samtidig drev Lars og Torgny Reinton morsgarden Skattebøl i Ål i åra 1941-1945. | ||
Etter krigen gjenopptok Reinton arbeidet i skolen, og hadde sin siste arbeidsplass som lektor ved [[ | Etter krigen gjenopptok Reinton arbeidet i skolen, og hadde sin siste arbeidsplass som lektor ved [[Berles skole]] på [[Frogner (strøk)|Frogner]] i Oslo. Han søkte avskjed fra skolen i 1955 for å drive forskningsarbeid på heltid som statsstipendiat. Han hadde for øvrig også kombinert skolearbeidet med selvstendig forskning og en dedikasjon til frivillig kulturarbeid. Han skrev i denne tida to lærebøker, ''Den norrøne litteraturen'' (1946) og ''Gamalnorsk og gamalislandsk'' (1949). | ||
== Folk og fortid i Hol == | == Folk og fortid i Hol == | ||
| Linje 52: | Linje 52: | ||
Lars Reintons vitenskapelige produksjon består ellers av artikler i [[Heimen]] og i andre tidsskrifter, årbøker, festskrifter og oppslagsverk. | Lars Reintons vitenskapelige produksjon består ellers av artikler i [[Heimen]] og i andre tidsskrifter, årbøker, festskrifter og oppslagsverk. | ||
Han hadde en rekke studie- og forskningsopphold i flere land, blant annet med Fulbright-Smidt Mundt-stipend i USA 1953-1954, stipend fra Universitetet i Glasgow til studieopphold i Skottland og de britiske øyer. | Han hadde en rekke studie- og forskningsopphold i flere land, blant annet med Fulbright-Smidt Mundt-stipend i USA 1953-1954, stipend fra Universitetet i Glasgow til studieopphold i [[Skottland]] og [[de britiske øyer]]. | ||
Han ble medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] i [[1953]] | Han ble medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] i [[1953]] | ||
| Linje 87: | Linje 87: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
*{{hbr1-1|pf01037116000895|Lars Reinton}}. | |||
*Almenningen, O., Hoel, O.L., Pilskog, G.M. og Tangen, H. (red.): Studentar i målstrid. Studentmållaget i Oslo 1900-2000. Utg. av Studentmållaget i Oslo, i kommisjon hjå Det Norske Samlaget. Oslo 2003. | *Almenningen, O., Hoel, O.L., Pilskog, G.M. og Tangen, H. (red.): Studentar i målstrid. Studentmållaget i Oslo 1900-2000. Utg. av Studentmållaget i Oslo, i kommisjon hjå Det Norske Samlaget. Oslo 2003. | ||
*[[Alsvik, Ola]]: «Fornuft og følelser. To linjer i norsk lokalhistorisk forskning på 1900-tallet» i Aune, Anne og Valderhaug, Gudmund (red.) ''Undervegs''. Festskrift til Egil Nysæter, ABM-media AS 2009. | *[[Alsvik, Ola]]: «Fornuft og følelser. To linjer i norsk lokalhistorisk forskning på 1900-tallet» i Aune, Anne og Valderhaug, Gudmund (red.) ''Undervegs''. Festskrift til Egil Nysæter, ABM-media AS 2009. | ||
| Linje 93: | Linje 94: | ||
*[[Randi Bjørkvik|Bjørkvik, Randi]]: «Gards og slektshistorie 1920-1969. Undervegs mot den konkrete og levende gardshistorie», i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970. | *[[Randi Bjørkvik|Bjørkvik, Randi]]: «Gards og slektshistorie 1920-1969. Undervegs mot den konkrete og levende gardshistorie», i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970. | ||
*[[Rolf Fladby|Fladby, Rolf]]: «Bygdehistorien og den lokalhistoriske forskning 1920 – 1970» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970. | *[[Rolf Fladby|Fladby, Rolf]]: «Bygdehistorien og den lokalhistoriske forskning 1920 – 1970» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970. | ||
*Rime, Rolv (psevdonym for Lars Reinton): ''Rolv Rimes dagbok: fra det 10.til det 24. år''. Utg. ved Helga Eng, Oslo 1935. | *Rime, Rolv (psevdonym for Lars Reinton): ''Rolv Rimes dagbok: fra det 10.til det 24. år''. Utg. ved [[Helga Eng]], Oslo 1935. | ||
*[[Kåre Olav Solhjell|Solhjell, Kåre Olav]]: ''Hol i hundre år'', bd. 1. | *[[Kåre Olav Solhjell|Solhjell, Kåre Olav]]: ''Hol i hundre år'', bd. 1. | ||
*Studentene fra 1919. ''Biografiske opplysninger m.v. samlet til 30-års jubileet 1949'', ved O. Delphin Amundsen. Oslo 1950. | *Studentene fra 1919. ''Biografiske opplysninger m.v. samlet til 30-års jubileet 1949'', ved O. Delphin Amundsen. Oslo 1950. | ||