Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Utbygging, omredigering. Mellomlagring) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Lars Reinton]]''' (født [[29. mars]] [[1896]] i [[Hol kommune|Hol]] i [[Hallingdal]], død [[15. oktober]] [[1987]] i [[Oslo]]) var lærer og historiker, dr. philos. Fra 1955 var han statsstipendiat | <onlyinclude>'''[[Lars Reinton]]''' (født [[29. mars]] [[1896]] i [[Hol kommune|Hol]] i [[Hallingdal]], død [[15. oktober]] [[1987]] i [[Oslo]]) var lærer og historiker, dr. philos. Fra 1955 var han statsstipendiat. Reinton viet store deler av sitt liv til å skape en god vitenskapelig og organisatorisk ramme om [[lokalhistorie]]n, og det er denne innsatsen han huskes best for i dag. Han var blant annet leder for Landslaget for bygde- og byhistorie i 25 år, fra 1945 til 1970. Hans [[bygdebok]] om hjembygda Hol ble veiledende for senere verk. Også mye av hans akademiske arbeid er nær knyttet til lokal- og slektshistoriske temaer. | ||
== Bakgrunn, familie og oppvekst == | == Bakgrunn, familie og oppvekst == | ||
Lars Reinton var sønn av | Lars Reinton var sønn av | ||
Vi får et enestående innblikk i Lars Reintons oppvekst i og med at han skrev dagbok alt fra niårsalderen. Dagboka ble utgitt i 1935 ved den den fagpedagogiske pioneren Helga Eng, som brukte dagboka som | Vi får et enestående innblikk i Lars Reintons oppvekst i og med at han skrev dagbok alt fra niårsalderen. Dagboka ble utgitt i 1935 ved den den fagpedagogiske pioneren [[Helga Eng]], som brukte dagboka som utgangspunkt for en utviklingsprykologisk studie som gjengis i samme utgivelsen. I den trykte dagboka ble det brukt psevdonym for hovedpersonen og hans nærmeste. Dagbokskriveren fikk navnet Rolv Rime. Også de mest sentrale stedsnavn ble forandret, Hol ble for eksempel til Vaal. | ||
== Utdanning og lærergjerning == | == Utdanning og lærergjerning == | ||
Reinton fulgte i farens fotspor ved å studere til lærer etter endt folkehøyskole. I [[1917]] tok han lærerprøven, og to år senere gikk Reinton opp til examen artium før han begynte på [[universitetet i Oslo]], der han oppnådde graden cand.philol. i [[1928]] | Reinton fulgte i farens fotspor ved å studere til lærer etter endt folkehøyskole. I [[1917]] tok han lærerprøven, og to år senere gikk Reinton opp til examen artium før han begynte på [[universitetet i Oslo]], der han oppnådde graden cand.philol. i [[1928]] | ||
Reinton virket som lærer og lektor i hele 24 år på skoler i [[Buskerud]], [[Arendal]] og [[Aker herred|Aker]]/[[Oslo]]. | |||
== Folk og fortid i Hol == | == Folk og fortid i Hol == | ||
| Linje 13: | Linje 14: | ||
== Akademisk karriere == | == Akademisk karriere == | ||
og ble dr.philos. i [[1940 | og ble dr.philos. i [[1940]]. Skolearbeidet kombinerte han med selvstendig forskning og en dedikasjon til frivillig kulturarbeid, noe som resulterte i bøkene ''Den norrøne litteraturen'' og ''Gamalnorsk og gamalislandsk''. I [[1955]] ble Reinton statsstipendiat og kunne vie seg fullstendig til forskningen, hvorpå han produserte et trebindsverk om sæterbruk i Norge.</onlyinclude> | ||
I sin doktorgradsavhandling skrev Reinton om sine forfedre, [[Villandsætta]] fra [[Hallingdal]], og slik sporet han også inn på lokalhistorie. Med utgangspunkt i historier Reinton hadde vokst opp med, studerte han [[Leksikon:Tingbok|tingbøker]] og annet historisk materiale fra [[1600-tallet|1600-]] og [[1700-tallet]], hvor han fant informasjon som verifiserte de lokale tradisjonene og demonstrerte hvordan slektsgranskning kunne gjøres vitenskapelig. Avhandlingen var imidlertid kun et biprodukt av Reintons overgripende arbeid med hjembygdens historie, som han var engasjert i hele livet. | I sin doktorgradsavhandling skrev Reinton om sine forfedre, [[Villandsætta]] fra [[Hallingdal]], og slik sporet han også inn på lokalhistorie. Med utgangspunkt i historier Reinton hadde vokst opp med, studerte han [[Leksikon:Tingbok|tingbøker]] og annet historisk materiale fra [[1600-tallet|1600-]] og [[1700-tallet]], hvor han fant informasjon som verifiserte de lokale tradisjonene og demonstrerte hvordan slektsgranskning kunne gjøres vitenskapelig. Avhandlingen var imidlertid kun et biprodukt av Reintons overgripende arbeid med hjembygdens historie, som han var engasjert i hele livet. | ||