Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Lars Reinton]]''' (født [[29. mars]] [[1896]] i [[Hol kommune|Hol]] i [[Hallingdal]], død [[15. oktober]] [[1987]] i [[Oslo]]) var lærer og historiker, dr. philos. Fra 1955 var han statsstipendiat. Reinton viet store deler av sitt liv til å skape en god vitenskapelig og organisatorisk ramme om [[lokalhistorie]]n, og det er denne innsatsen han huskes best for i dag. Han var blant annet leder for Landslaget for bygde- og byhistorie i 25 år, fra 1945 til 1970. Hans [[bygdebok]] om hjembygda Hol ble veiledende for senere verk. Også mye av hans akademiske arbeid er nær knyttet til lokal- og slektshistoriske temaer. | <onlyinclude>'''[[Lars Reinton]]''' (født [[29. mars]] [[1896]] i [[Hol kommune|Hol]] i [[Hallingdal]], død [[15. oktober]] [[1987]] i [[Oslo]]) var lærer og historiker, dr. philos. Fra 1955 var han statsstipendiat. Reinton viet store deler av sitt liv til å skape en god vitenskapelig og organisatorisk ramme om [[lokalhistorie]]n, og det er denne innsatsen han huskes best for i dag. Han var blant annet leder for [[Landslaget for bygde- og byhistorie]] i 25 år, fra 1945 til 1970. Hans [[bygdebok]] om hjembygda Hol ble veiledende for senere verk. Også mye av hans akademiske arbeid er nær knyttet til lokal- og slektshistoriske temaer. | ||
== Bakgrunn, familie og oppvekst == | == Bakgrunn, familie og oppvekst == | ||
Lars Reinton var sønn av Sjugurd (Sigurd) Olson fra nedre søre Reinton i Moen, Hol, (1855-1932) og Ågot Tolleivsdt. fra Skattebøl i [[Ål i Hallingdal|Ål]] (1860-1938). Lars hadde ti søsken som vokste opp (sju brødre og tre søstre). | Lars Reinton var sønn av Sjugurd (Sigurd) Olson fra nedre søre Reinton i Moen, Hol, (1855-1932) og Ågot Tolleivsdt. fra Skattebøl i [[Ål i Hallingdal|Ål]] (1860-1938). Lars hadde ti søsken som vokste opp (sju brødre og tre søstre). | ||
Vi får et enestående innblikk i Lars Reintons oppvekst i og med at han skrev dagbok alt fra niårsalderen. Dagboka ble utgitt i 1935 ved | Faren var lærer og kirkesanger i Hol fra 1884 til 1919. De bodde på klokkergården Solvang, et småbruk som til å begynne med kunne fø ei ku, men som i kirkesanger S. Reintons tid ble opparbeidet til å kunne holde tre kyr. Barna deltok i arbeidet på gården fra småbarnsalderen av. Både guttene og jentene deltok både i ute- og innearbeid. Som tiåring var Lars på «bortearbeid» som gjetergutt hos slektninger i nabobygda. | ||
Vi får et enestående innblikk i Lars Reintons oppvekst i og med at han skrev dagbok alt fra niårsalderen. Dagboka ble utgitt i 1935 ved pedagogen pioneren [[Helga Eng]], som brukte dagboka som utgangspunkt for en utviklingsprykologisk studie gjengitt i samme utgivelsen. I den trykte dagboka ble det brukt psevdonym for hovedpersonen og hans nærmeste. Dagbokskriveren fikk navnet Rolv Rime. Også de mest sentrale stedsnavn ble forandret, Hol ble for eksempel til Vaal. | |||
== Utdanning og lærergjerning == | == Utdanning og lærergjerning == | ||
Reinton fulgte i farens fotspor ved å studere til lærer etter endt folkehøyskole. I [[1917]] tok han lærerprøven, og to år senere gikk Reinton opp til examen artium før han begynte på [[universitetet i Oslo]], der han oppnådde graden cand.philol. i [[1928]] | Reinton fulgte i farens fotspor ved å studere til lærer etter endt folkehøyskole. I [[1917]] tok han lærerprøven, og to år senere gikk Reinton opp til examen artium før han begynte på [[universitetet i Oslo]], der han oppnådde graden cand.philol. i [[1928]] | ||
Reinton virket som lærer og lektor i hele 24 år på skoler i [[Buskerud]], [[Arendal]] og [[Aker herred|Aker]]/[[Oslo]]. | Reinton virket som lærer og lektor i hele 24 år på skoler i [[Buskerud]], [[Arendal]] og [[Aker herred|Aker]]/[[Oslo]]. | ||