Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
Utbygging
Ingen redigeringsforklaring |
(Utbygging) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
== Bakgrunn, familie og oppvekst == | == Bakgrunn, familie og oppvekst == | ||
Lars Reinton var sønn av Sjugurd (Sigurd) Olson fra nedre søre Reinton i Moen, Hol, (1855-1932) og Ågot Tolleivsdt. fra Skattebøl i [[Ål i Hallingdal|Ål]] (1860-1938). Lars hadde ti søsken som vokste opp (sju brødre og tre søstre). | Lars Reinton var sønn av Sjugurd (Sigurd) Olson (oftest omtalt som S.Reinton) fra nedre søre Reinton i Moen, Hol, (1855-1932) og Ågot Tolleivsdt. fra Skattebøl i [[Ål i Hallingdal|Ål]] (1860-1938). Lars hadde ti søsken som vokste opp (sju brødre og tre søstre). | ||
Lars Reintons far var lærer og kirkesanger i Hol fra 1884 til 1919, og en drivende kraft i mye av det som foregikk i Hol både hva gjaldt kulturvirksomhet, næringsutvikling og politikk. Han var ordfører i flere perioder (Venstre). Oppvekstmiljøet til Lars og søskenflokken var preget av farens sentrale posisjon i bygda. Hele familien følte seg knyttet til norskdomsrørsla og den frilynte ungdomsbevegelsen som var inspirert av Grundtvig og Christopher Bruun. Kjærligheten til nasjonen, jorda og bondekulturen var overordnede verdier. Merkesaker var norskdom i språk og kultur, avholdssak og (frilynt) kristendom. | |||
Lesing og skriving, musikk og annen kunstnerisk virksomhet og håndverksferdigheter ble framelsket i søskenflokken av foreldrene. Flere av søsknene til Lars spilte instrumenter. Broren [[Olav Reinton|Olav]] (1886-1916) var organist i Holskirkene. Han var også fotograf ved siden av hovedyrket som herredskasserer. Broren Sigurd dirigerte sangkoret i bygda, Einar dirigerte hornmusikken. Søster Ågot utdannet seg til håndarbeidslærerinne.Lars selv spilte også orgel, og vikarierte gjerne som organist ved gudstjenestene. Han var også en habil langeleiksspiller, og han var dyktig i sløyd og tegning. | |||
Familien bodde på klokkergården Solvang, et småbruk som til å begynne med kunne fø ei ku, men som i kirkesanger S. Reintons tid ble opparbeidet til å kunne holde tre kyr. Barna deltok i arbeidet på gården fra småbarnsalderen av. Både guttene og jentene deltok både i ute- og innearbeid. Som tiåring var Lars på «bortearbeid» som gjetergutt hos slektninger i nabobygda. | |||
Ved siden av lærergjerningen og småbruksdriften, drev S.Reinton også annen næringsvirksomhet, blant annet som medeier av et sagbruk. | |||
Vi får et enestående innblikk i Lars Reintons oppvekst i og med at han skrev dagbok alt fra niårsalderen. Dagboka ble utgitt i 1935 ved pedagogen pioneren [[Helga Eng]], som brukte dagboka som utgangspunkt for en utviklingsprykologisk studie gjengitt i samme utgivelsen. I den trykte dagboka ble det brukt psevdonym for hovedpersonen og hans nærmeste. Dagbokskriveren fikk navnet Rolv Rime. Også de mest sentrale stedsnavn ble forandret, Hol ble for eksempel til Vaal. | Vi får et enestående innblikk i Lars Reintons oppvekst i og med at han skrev dagbok alt fra niårsalderen. Dagboka ble utgitt i 1935 ved pedagogen pioneren [[Helga Eng]], som brukte dagboka som utgangspunkt for en utviklingsprykologisk studie gjengitt i samme utgivelsen. I den trykte dagboka ble det brukt psevdonym for hovedpersonen og hans nærmeste. Dagbokskriveren fikk navnet Rolv Rime. Også de mest sentrale stedsnavn ble forandret, Hol ble for eksempel til Vaal. | ||