Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
Utbygging
(Utbygging) |
(Utbygging) |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Vi får et enestående innblikk i Lars Reintons oppvekst i og med at han skrev dagbok alt fra niårsalderen. Dagboka ble utgitt i 1935 ved pedagogen pioneren [[Helga Eng]], som brukte dagboka som utgangspunkt for en utviklingsprykologisk studie gjengitt i samme utgivelsen. I den trykte dagboka ble det brukt psevdonym for hovedpersonen og hans nærmeste. Dagbokskriveren fikk navnet Rolv Rime. Også de mest sentrale stedsnavn ble forandret, Hol ble for eksempel til Vaal. | Vi får et enestående innblikk i Lars Reintons oppvekst i og med at han skrev dagbok alt fra niårsalderen. Dagboka ble utgitt i 1935 ved pedagogen pioneren [[Helga Eng]], som brukte dagboka som utgangspunkt for en utviklingsprykologisk studie gjengitt i samme utgivelsen. I den trykte dagboka ble det brukt psevdonym for hovedpersonen og hans nærmeste. Dagbokskriveren fikk navnet Rolv Rime. Også de mest sentrale stedsnavn ble forandret, Hol ble for eksempel til Vaal. | ||
Lars Reinton giftet seg i 1939 med lektor [[Ingrid Evang]] (1904-?), datter av byråsjef Jens Ingolf Evang og adjunkt Anna Beata Wexelsen Ingrid var søster til seinere helsedirektør Karl Evang og den seinere etterretningssjef Vilhelm Evang. Begge brødrene tilhørte den radikale Mot Dag-grupperingen, som Lars fikk nær kontakt med gjennom Studentmållaget og engasjement i Studentersamfundet (se nedenfor). Lars og Ingrid Reinton fikk tre barn. | |||
== Utdanning og lærergjerning == | == Utdanning og lærergjerning == | ||
Etter folkeskolen gikk Reinton vinteren 1909-1910 på en kveldsskole som den unge læreren og dikteren og sambygdingen [[Olav Sletto]] stod for. Fagene var norsk landsmål og regning. Som 17-åring gikk han på Buskerud folkehøgskole på Fiskum i Eiker (1913-1914). | Etter folkeskolen gikk Lars Reinton vinteren 1909-1910 på en kveldsskole som den unge læreren og dikteren og sambygdingen [[Olav Sletto]] stod for. Fagene var norsk landsmål og regning. Som 17-åring gikk han på Buskerud folkehøgskole på Fiskum i Eiker (1913-1914). | ||
I [[1917]] tok Reinton lærerprøven ved [[Volda lærarskule|lærerskolen i Volda]]. Etter tok han middelskole og artiumskurs i Kristiania, og fikk examen artium i 1919. På oppfordring frå skolestyrer [[Olav Langeland]] virket Reinton som lærer ved Buskerud folkehøgskole i to år, før han høsten 1919 flyttet til Kristiania igjen og begynte på filologistudier. Han ble cand.philol. med historie hovedfag i [[1928]], og fikk lektorkompetanse etter pedagogisk eksamen i 1929. I studietiden arbeidet han i timelærerstilling ved den toårige lærerskolen ved [[Hallings gymnasium]]. | I [[1917]] tok Reinton lærerprøven ved [[Volda lærarskule|lærerskolen i Volda]]. Etter det tok han middelskole og artiumskurs i Kristiania, og fikk examen artium i 1919. På oppfordring frå skolestyrer [[Olav Langeland]] virket Reinton som lærer ved Buskerud folkehøgskole i to år, før han høsten 1919 flyttet til Kristiania igjen og begynte på filologistudier. Han ble cand.philol. med historie hovedfag i [[1928]], og fikk lektorkompetanse etter pedagogisk eksamen i 1929. I studietiden arbeidet han i timelærerstilling ved den toårige lærerskolen ved [[Hallings gymnasium]]. | ||
Reinton virket som lærer og lektor i hele 24 år på skoler i [[Buskerud]], [[Arendal]] og [[Aker herred|Aker]]/[[Oslo]]. | Reinton virket som lærer og lektor i hele 24 år på skoler i [[Buskerud]], [[Arendal]] og [[Aker herred|Aker]]/[[Oslo]]. | ||