Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
Utbygging
(Utbygging) |
(Utbygging) |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Lars Reintons far var lærer og kirkesanger i Hol fra 1884 til 1919, og en drivende kraft i mye av det som foregikk i Hol både hva gjaldt kulturvirksomhet, næringsutvikling og politikk. Han var ordfører i flere perioder (Venstre). Oppvekstmiljøet til Lars og søskenflokken var preget av farens sentrale posisjon i bygda. Hele familien følte seg knyttet til norskdomsrørsla og den frilynte ungdomsbevegelsen som var inspirert av Grundtvig og Christopher Bruun. Kjærligheten til nasjonen, jorda og bondekulturen var overordnede verdier. Merkesaker var norskdom i språk og kultur, avholdssak og (frilynt) kristendom. | Lars Reintons far var lærer og kirkesanger i Hol fra 1884 til 1919, og en drivende kraft i mye av det som foregikk i Hol både hva gjaldt kulturvirksomhet, næringsutvikling og politikk. Han var ordfører i flere perioder (Venstre). Oppvekstmiljøet til Lars og søskenflokken var preget av farens sentrale posisjon i bygda. Hele familien følte seg knyttet til norskdomsrørsla og den frilynte ungdomsbevegelsen som var inspirert av Grundtvig og Christopher Bruun. Kjærligheten til nasjonen, jorda og bondekulturen var overordnede verdier. Merkesaker var norskdom i språk og kultur, avholdssak og (frilynt) kristendom. | ||
Lesing og skriving, musikk og annen kunstnerisk virksomhet og håndverksferdigheter ble framelsket i søskenflokken av foreldrene. Flere av søsknene til Lars spilte instrumenter. Broren [[Olav Reinton|Olav]] (1886-1916) var organist i Holskirkene. Han var også fotograf ved siden av hovedyrket som herredskasserer. Broren Sigurd dirigerte sangkoret i bygda, Einar dirigerte hornmusikken. Søster Ågot utdannet seg til håndarbeidslærerinne.Lars selv spilte også orgel, og vikarierte gjerne som organist ved gudstjenestene. | Lesing og skriving, musikk og annen kunstnerisk virksomhet og håndverksferdigheter ble framelsket i søskenflokken av foreldrene. Flere av søsknene til Lars spilte instrumenter. Broren [[Olav Reinton|Olav]] (1886-1916) var organist i Holskirkene. Han var også fotograf ved siden av hovedyrket som herredskasserer. Broren Sigurd dirigerte sangkoret i bygda, Einar dirigerte hornmusikken. Søster Ågot utdannet seg til håndarbeidslærerinne. Lars selv spilte også orgel,og vikarierte gjerne for broren som organist ved gudstjenestene. Lars var også en habil langeleiksspiller, og han var dyktig i sløyd og tegning. | ||
Familien bodde på klokkergården Solvang, et småbruk som til å begynne med kunne fø ei ku, men som i kirkesanger S. Reintons tid ble opparbeidet til å kunne holde tre kyr. Barna deltok i arbeidet på gården fra småbarnsalderen av. Både guttene og jentene deltok både i ute- og innearbeid. Som tiåring var Lars på «bortearbeid» som gjetergutt hos slektninger i nabobygda. | Familien bodde på klokkergården Solvang, et småbruk som til å begynne med kunne fø ei ku, men som i kirkesanger S. Reintons tid ble opparbeidet til å kunne holde tre kyr. Barna deltok i arbeidet på gården fra småbarnsalderen av. Både guttene og jentene deltok både i ute- og innearbeid. Som tiåring var Lars på «bortearbeid» som gjetergutt hos slektninger i nabobygda. | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Lars Reinton giftet seg i 1939 med lektor [[Ingrid Evang]] (1904-?), datter av byråsjef Jens Ingolf Evang og adjunkt Anna Beata Wexelsen Ingrid var søster til seinere helsedirektør Karl Evang og den seinere etterretningssjef Vilhelm Evang. Begge brødrene tilhørte den radikale Mot Dag-grupperingen, som Lars fikk nær kontakt med gjennom Studentmållaget og engasjement i Studentersamfundet (se nedenfor). Lars og Ingrid Reinton fikk tre barn. | Lars Reinton giftet seg i 1939 med lektor [[Ingrid Evang]] (1904-?), datter av byråsjef Jens Ingolf Evang og adjunkt Anna Beata Wexelsen Ingrid var søster til seinere helsedirektør Karl Evang og den seinere etterretningssjef Vilhelm Evang. Begge brødrene tilhørte den radikale Mot Dag-grupperingen, som Lars fikk nær kontakt med gjennom Studentmållaget og engasjement i Studentersamfundet (se nedenfor). Lars og Ingrid Reinton fikk tre barn. | ||
== Utdanning | == Utdanning == | ||
Etter folkeskolen gikk Lars Reinton vinteren 1909-1910 på en kveldsskole som den unge læreren og dikteren og sambygdingen [[Olav Sletto]] stod for. Fagene var norsk landsmål og regning. Som 17-åring gikk han på Buskerud folkehøgskole på Fiskum i Eiker (1913-1914). | Etter folkeskolen gikk Lars Reinton vinteren 1909-1910 på en kveldsskole som den unge læreren og dikteren og sambygdingen [[Olav Sletto]] stod for. Fagene var norsk landsmål og regning. Som 17-åring gikk han på [[Buskerud folkehøgskole]] på [[Fiskum]] i [[Eiker]] (1913-1914). | ||
I [[1917]] tok Reinton lærerprøven ved [[Volda lærarskule|lærerskolen i Volda]]. Etter det tok han middelskole og artiumskurs i Kristiania, og fikk examen artium i 1919. På oppfordring frå skolestyrer [[Olav Langeland]] virket Reinton som lærer ved Buskerud folkehøgskole i to år, før han høsten 1919 flyttet til Kristiania igjen og begynte på filologistudier. Han ble cand.philol. med historie hovedfag i [[1928]], og fikk lektorkompetanse etter pedagogisk eksamen i 1929. I studietiden arbeidet han i timelærerstilling ved den toårige lærerskolen ved [[Hallings gymnasium]]. | I [[1917]] tok Reinton lærerprøven ved [[Volda lærarskule|lærerskolen i Volda]]. Etter det tok han middelskole og artiumskurs i Kristiania, og fikk examen artium i 1919. På oppfordring frå skolestyrer [[Olav Langeland]] virket Reinton som lærer ved Buskerud folkehøgskole i to år, før han høsten 1919 flyttet til Kristiania igjen og begynte på filologistudier. Han ble cand.philol. med historie hovedfag i [[1928]], og fikk lektorkompetanse etter pedagogisk eksamen i 1929. I studietiden arbeidet han i timelærerstilling ved den toårige lærerskolen ved [[Hallings gymnasium]]. | ||
== Studentaktivist, målsak og avholdsarbeid == | == Studentaktivist, målsak og avholdsarbeid == | ||
Lars Reinton engasjerte seg i studentpolitikken, med særlig utgangspunkt i kampen for målreisinga. Han var aktiv i [[Studentmållaget]], der han var styremedlem i 1922 og formann i 1924. Da satt for øvrig også hans bror [[Torgny Reinton|Torgny]] i det samme styret. | |||
I disse tidlige 1920-åra oppstod det et etter måten nært forhold mellom Studentmållaget og den venstreradikale (kommunistiske) grupperingen [[Mot Dag]]. Blant annet samarbeidet de en tid om det nynorske tidsskriftet Fram, der Reinton en periode var redaktør. Mot Dag støttet i 1923 mållagets formannskandidat til [[Det Norske Studentersamfund]], [[Kaare Fostervoll]], som ble valgt. Til gjengjeld støttet Studentmållaget året etter Mot Dags kandidat [[Axel Sømme]]. Avtalen for dette valgsamarbeidet gikk blant annet ut på at styret i 1923 skulle være et rent «målstyre», og tilsvarende at styret i 1924 skulle omfatte bare Mot Dags kandidater. Trolig av taktiske grunner ønsket Mot Dag likevel å ha en uttrykt ikke-kommunistisk styremedlem som sekretær, og Lars Reinton tok på seg dette vervet. | |||
== Folk og fortid i Hol == | == Folk og fortid i Hol == | ||