Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Utbygging) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
I [[1917]] tok Reinton lærerprøven ved [[Volda lærarskule|lærerskolen i Volda]]. Etter det tok han middelskole og artiumskurs i Kristiania, og fikk examen artium i 1919. På oppfordring frå skolestyrer [[Olav Langeland]] virket Reinton som lærer ved Buskerud folkehøgskole i to år, før han høsten 1919 flyttet til Kristiania igjen og begynte på filologistudier. Han ble cand.philol. med historie hovedfag i [[1928]], og fikk lektorkompetanse etter pedagogisk eksamen i 1929. I studietiden arbeidet han i timelærerstilling ved den toårige lærerskolen ved [[Hallings gymnasium]]. | I [[1917]] tok Reinton lærerprøven ved [[Volda lærarskule|lærerskolen i Volda]]. Etter det tok han middelskole og artiumskurs i Kristiania, og fikk examen artium i 1919. På oppfordring frå skolestyrer [[Olav Langeland]] virket Reinton som lærer ved Buskerud folkehøgskole i to år, før han høsten 1919 flyttet til Kristiania igjen og begynte på filologistudier. Han ble cand.philol. med historie hovedfag i [[1928]], og fikk lektorkompetanse etter pedagogisk eksamen i 1929. I studietiden arbeidet han i timelærerstilling ved den toårige lærerskolen ved [[Hallings gymnasium]]. | ||
== | == Studentaktivisme og målsak == | ||
Lars Reinton engasjerte seg i studentpolitikken, med særlig utgangspunkt i kampen for målreisinga. Han var aktiv i [[Studentmållaget]], der han var styremedlem i 1922 og formann i 1924. Da satt for øvrig også hans bror [[Torgny Reinton|Torgny]] i det samme styret. | Lars Reinton engasjerte seg i studentpolitikken, med særlig utgangspunkt i kampen for målreisinga. Han var aktiv i [[Studentmållaget]], der han var styremedlem i 1922 og formann i 1924. Da satt for øvrig også hans bror [[Torgny Reinton|Torgny]] i det samme styret. | ||
I disse tidlige 1920-åra oppstod det et etter måten nært forhold mellom Studentmållaget og den venstreradikale (kommunistiske) grupperingen [[Mot Dag]]. Blant annet samarbeidet de en tid om det nynorske tidsskriftet Fram, der Reinton en periode var redaktør. Mot Dag støttet i 1923 mållagets formannskandidat til [[Det Norske Studentersamfund]], [[Kaare Fostervoll]], som ble valgt. Til gjengjeld støttet Studentmållaget året etter Mot Dags kandidat [[Axel Sømme]]. Avtalen for dette valgsamarbeidet gikk blant annet ut på at styret i 1923 skulle være et rent «målstyre», og tilsvarende at styret i 1924 skulle omfatte bare Mot Dags kandidater. Trolig av taktiske grunner ønsket Mot Dag likevel å ha en uttrykt ikke-kommunistisk styremedlem som sekretær, og Lars Reinton tok på seg dette vervet. | I disse tidlige 1920-åra oppstod det et etter måten nært forhold mellom Studentmållaget og den venstreradikale (kommunistiske) grupperingen [[Mot Dag]]. Blant annet samarbeidet de en tid om det nynorske tidsskriftet Fram, der Reinton en periode var redaktør. Mot Dag støttet i 1923 mållagets formannskandidat til [[Det Norske Studentersamfund]], [[Kaare Fostervoll]], som ble valgt. Til gjengjeld støttet Studentmållaget året etter Mot Dags kandidat [[Axel Sømme]]. Avtalen for dette valgsamarbeidet gikk blant annet ut på at styret i 1923 skulle være et rent «målstyre», og tilsvarende at styret i 1924 skulle omfatte bare Mot Dags kandidater. Trolig av taktiske grunner ønsket Mot Dag likevel å ha en uttrykt ikke-kommunistisk styremedlem som sekretær, og Lars Reinton tok på seg dette vervet. | ||
== Lærer og lektor == | |||
== Folk og fortid i Hol == | == Folk og fortid i Hol == | ||