Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
Utbygging
Ingen redigeringsforklaring |
(Utbygging) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Lars Reinton]]''' (født [[29. mars]] [[1896]] i [[Hol kommune|Hol]] i [[Hallingdal]], død [[15. oktober]] [[1987]] i [[Oslo]]) var lærer og historiker, dr. philos. Fra 1955 var han statsstipendiat. Reinton viet store deler av sitt liv til å skape en god vitenskapelig og organisatorisk ramme om [[lokalhistorie]]n, og det er denne innsatsen han huskes best for i dag. Han var blant annet leder for [[Landslaget for bygde- og byhistorie]] i 25 år, fra 1945 til 1970. Hans [[bygdebok]] om hjembygda Hol ble veiledende for senere verk. Også mye av hans akademiske arbeid er nær knyttet til lokal- og slektshistoriske temaer. | <onlyinclude>'''[[Lars Reinton]]''' (født [[29. mars]] [[1896]] i [[Hol kommune|Hol]] i [[Hallingdal]], død [[15. oktober]] [[1987]] i [[Oslo]]) var lærer og historiker, dr. philos. Fra 1955 var han [[statsstipendiat]]. Reinton viet store deler av sitt liv til å skape en god vitenskapelig og organisatorisk ramme om [[lokalhistorie]]n, og det er denne innsatsen han huskes best for i dag. Han var blant annet leder for [[Landslaget for bygde- og byhistorie]] i 25 år, fra 1945 til 1970. Hans [[bygdebok]] om hjembygda Hol ble veiledende for senere verk. Også mye av hans akademiske arbeid er nær knyttet til lokal- og slektshistoriske temaer. | ||
== Bakgrunn, familie og oppvekst == | == Bakgrunn, familie og oppvekst == | ||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
== Lærer og lektor == | == Lærer og lektor == | ||
Som nevnt hadde Reinton to års erfaring fra undervisning ved en folkehøyskole. I studietiden arbeidet han i timelærerstilling ved den toårige lærerskolen ved [[Hallings gymnasium]]. | |||
Som ferdig utdannet lektor fikk Reinton stilling ved [[Arendal offentlige høyere almennskole]], der han var fra 1929-1934. Fra 1934 var han lektor ved [[Nordstrand høyere skole]] og andre gymnas i Oslo og [[Aker kommune|Aker]] fram til 1955. Under krigen ble han avsatt av NS-myndighetene, og hadde da engasjementer for [[Riksarkivet]] og [[Institutt for sammenlignende kulturforskning]] (IFSK). | |||
Etter krigen gjenopptok Reinton arbeidet i skolen, og var sist ved ved [[Berle skole]] på [[Frogner (strøk)|Frogner]] i Oslo. Han søkte avskjed i 1955 for å drive forskningsarbeid på heltid som statsstipendiat. | |||
== Folk og fortid i Hol == | == Folk og fortid i Hol == | ||
Dette prosjektet begynte han å jobbe systematisk og vitenskapelig med i [[1920-årene]], da han valgte hjembygdas historie frem til [[1815]] som emne for sin hovedoppgave. I [[1938]] kom så første bind av bokverket ''[[Folk og fortid i Hol]]'', som kom ut i åtte bind helt til [[1982]]. De to første bindene tok for seg generell bygdehistorie, de fem påfølgende skrev Reinton sammen med sin bror [[Sigurd Reinton]] og omhandlet gårds- og ættehistorie, mens det siste bindet ble viet til et utførlig register. Det som er verdt å merke seg med disse bøkene er hvor dypt de penetrerer bygdesamfunnet, selv individuelle småkårsfolk og deres liv får sin plass. | Dette prosjektet begynte han å jobbe systematisk og vitenskapelig med i [[1920-årene]], da han valgte hjembygdas historie frem til [[1815]] som emne for sin hovedoppgave. I [[1938]] kom så første bind av bokverket ''[[Folk og fortid i Hol]]'', som kom ut i åtte bind helt til [[1982]]. De to første bindene tok for seg generell bygdehistorie, de fem påfølgende skrev Reinton sammen med sin bror [[Sigurd Reinton]] og omhandlet gårds- og ættehistorie, mens det siste bindet ble viet til et utførlig register. Det som er verdt å merke seg med disse bøkene er hvor dypt de penetrerer bygdesamfunnet, selv individuelle småkårsfolk og deres liv får sin plass. | ||