Lars Reinton: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>'''[[Lars Reinton]]''' (født [[29. mars]] [[1896]] i [[Hol kommune|Hol]] i [[Hallingdal]], død [[15. oktober]] [[1987]] i [[Oslo]]) var lærer og historiker, dr. philos. Fra 1955 var han [[statsstipendiat]]. Reinton viet store deler av sitt liv til å skape en god vitenskapelig og organisatorisk ramme om [[lokalhistorie]]n, og det er denne innsatsen han huskes best for i dag. Han var blant annet leder for [[Landslaget for bygde- og byhistorie]] i 25 år, fra 1945 til 1970. Hans [[bygdebok]] om hjembygda Hol ble veiledende for senere verk. Også mye av hans akademiske arbeid er nær knyttet til lokal- og slektshistoriske temaer.

Lars Reinton var sønn av Sjugurd (Sigurd) Olson (oftest omtalt som S.Reinton) fra nedre søre Reinton i Moen, Hol, (1855-1932) og Ågot Tolleivsdt. fra Skattebøl i [[Ål i Hallingdal|Ål]] (1860-1938). Lars hadde ti søsken som vokste opp (sju brødre og tre søstre).

Lesing og skriving, musikk og annen kunstnerisk virksomhet og håndverksferdigheter ble framelsket i søskenflokken av foreldrene. Flere av søsknene til Lars spilte instrumenter. Broren [[Olav Reinton|Olav]] (1886-1916) var organist i Holskirkene. Han var også fotograf ved siden av hovedyrket som herredskasserer. Broren Sigurd dirigerte sangkoret i bygda, Einar dirigerte hornmusikken. Søster Ågot utdannet seg til håndarbeidslærerinne. Lars selv spilte også orgel,og vikarierte gjerne for broren som organist ved gudstjenestene. Lars var også en habil langeleiksspiller, og han var dyktig i sløyd og tegning.  

Ved siden av lærergjerningen og småbruksdriften, drev S.Reinton også annen næringsvirksomhet, blant annet som medeier av et sagbruk.   

Vi får et enestående innblikk i Lars Reintons oppvekst i og med at han skrev dagbok alt fra niårsalderen. Dagboka ble utgitt i 1935 ved pedagogen pioneren [[Helga Eng]], som brukte dagboka som  utgangspunkt for en utviklingsprykologisk studie gjengitt i samme utgivelsen. I den trykte dagboka ble det brukt psevdonym for hovedpersonen og hans nærmeste. Dagbokskriveren fikk navnet Rolv Rime. Også de mest sentrale stedsnavn ble forandret, Hol ble for eksempel til Vaal.

Lars Reinton giftet seg i 1939 med lektor [[Ingrid Evang]] (1904-?), datter av byråsjef Jens Ingolf Evang og adjunkt Anna Beata Wexelsen Ingrid var søster til seinere helsedirektør Karl Evang og den seinere etterretningssjef Vilhelm Evang. Begge brødrene tilhørte den radikale Mot Dag-grupperingen, som Lars fikk nær kontakt med gjennom Studentmållaget og engasjement i Studentersamfundet (se nedenfor). Lars og Ingrid Reinton fikk tre barn.

Etter krigen gjenopptok Reinton arbeidet i skolen, og var sist ved ved [[Berle skole]] på [[Frogner (strøk)|Frogner]] i Oslo. Han søkte avskjed i 1955 for å drive forskningsarbeid på heltid som statsstipendiat.

og ble dr.philos. i [[1940]]. Skolearbeidet kombinerte han med selvstendig forskning og en dedikasjon til frivillig kulturarbeid, noe som resulterte i bøkene ''Den norrøne litteraturen'' og ''Gamalnorsk og gamalislandsk''. I [[1955]] ble Reinton statsstipendiat og kunne vie seg fullstendig til forskningen, hvorpå han produserte et trebindsverk om sæterbruk i Norge.</onlyinclude>

Reinton blir gjerne sammenlignet med sin samtidige [[Andreas Holmsen]], som skrev om [[Eidsvoll kommune|Eidsvoll]] på samme tid som Reinton arbeidet med Hol. De to tilnærmet seg lokalhistorien med et forskjellig temperament og brøt med de etablerte modellene på hvert sitt vis og skapte en ny standard for bygdebøker. Begge gikk bort fra den tradisjonelle oppbygningen til fordel for en inndeling av bygdehistorien i tidsavsnitt, en inndelingsmetode de kom frem til uavhengig av hverandre og uten å kjenne til hverandres arbeidsmetoder. Reinton forklarte det selv med at ”Når eg spontant, utan impulsar frå nokon kant, valde den kronologiske planløysinga, var det fordi eg som historikar kjende den gamle planløysinga, som hakka stoffet opp og gjorde det umogeleg å dra opp lange liner og følgje utviklingsgangen, som absolutt ufullnøyande.” Der stopper imidlertid likhetene mellom de to. Mens Reinton foretrakk å ha en klar emneinndeling under hvert tidsavsnitt, finner vi ikke dette hos Holmsen, og mens Holmsen interesserte seg for de historiske utviklingslinjene i bygdesamfunnet, ønsket Reinton heller å formidle hva han anså for å være ”det levende folkelivet” slik det artet seg i forskjellige tider. ”Det viktigaste ved ei bygdebok er at ho gjev eit levande bilete av folket og folkelivet”, skriver han i sin innledning til bygdehistorien for Hol. Derfor var Reinton heller ikke nådig da han skulle skrive an anmeldelse av Holmsens bygdebok for Eidsvoll. Riktignok ble det gitt ros for for god kildebehandling og den kronologiske fremstillingsformen, men Reinton var svært kritisk til aksentueringen av stoffet. Han mente boka var en følelsesløs økonomisk-sosiologisk studie skrevet kun for distanserte rikshistorikere; den fanget ikke den folkesjelen Reinton var så opptatt av, og var ikke rettet mot bygdefolket selv.