Lars Reinton: Forskjell mellom sideversjoner

Lars Reintons far var lærer og kirkesanger i Hol fra 1884 til 1919, og en drivende kraft i mye av det som foregikk i Hol både hva gjaldt kulturvirksomhet, næringsutvikling og politikk. Han var ordfører i flere perioder (Venstre). Oppvekstmiljøet til Lars og søskenflokken var preget av farens sentrale posisjon i bygda. Hele familien følte seg knyttet til norskdomsrørsla og den frilynte ungdomsbevegelsen som var inspirert av Grundtvig og Christopher Bruun. Kjærligheten til nasjonen, jorda og bondekulturen var overordnede verdier. Merkesaker var norskdom i språk og kultur, avholdssak og (frilynt) kristendom.

Lesing og skriving, musikk og annen kunstnerisk virksomhet og håndverksferdigheter ble framelsket i søskenflokken av foreldrene. Flere av søsknene til Lars spilte instrumenter. Broren [[Olav Reinton|Olav]] (1886-1916) var organist i Holskirkene. Han var også fotograf ved siden av hovedyrket som herredskasserer. Broren Sigurd dirigerte sangkoret i bygda, Einar dirigerte hornmusikken. Søster Ågot utdannet seg til håndarbeidslærerinne. Lars selv spilte også orgel, og vikarierte gjerne for broren som organist ved gudstjenestene. Lars var også en habil langeleiksspiller, og han var dyktig i sløyd og tegning.  

Lars Reinton giftet seg i 1939 med lektor [[Ingrid Evang]] (1904-?), datter av byråsjef Jens Ingolf Evang og adjunkt Anna Beata Wexelsen. Ingrid var søster til seinere helsedirektør Karl Evang og den seinere etterretningssjef Vilhelm Evang. Begge brødrene tilhørte den radikale Mot Dag-grupperingen, som Lars fikk nær kontakt med gjennom Studentmållaget og engasjement i Studentersamfundet (se nedenfor). Lars og Ingrid Reinton fikk tre barn.

I [[1917]] tok Reinton lærerprøven ved [[Volda lærarskule|lærerskolen i Volda]]. Etter det tok han middelskole og artiumskurs i Kristiania, og fikk examen artium i 1919. På oppfordring frå skolestyrer [[Olav Langeland]] virket Reinton som lærer ved Buskerud folkehøgskole i to år, før han høsten 1919 flyttet til Kristiania igjen og begynte på filologistudier. Han ble cand.philol. med historie hovedfag i [[1928]], og fikk lektorkompetanse etter pedagogisk eksamen i 1929. I studietiden arbeidet han i timelærerstilling ved den toårige lærerskolen ved [[Hallings gymnasium]].

Lars Reinton engasjerte seg i studentpolitikken, med særlig utgangspunkt i kampen for målreisinga. Han var aktiv i [[Studentmållaget]], der han var styremedlem i 1922 og formann i 1924. Da satt for øvrig også hans bror [[Torgny Reinton|Torgny]] i det samme styret.

I disse tidlige 1920-åra oppstod det et etter måten nært forhold mellom Studentmållaget og den venstreradikale (kommunistiske) grupperingen [[Mot Dag]]. Blant annet samarbeidet de en tid om det nynorske tidsskriftet Fram, der Reinton en periode var redaktør. Mot Dag støttet i 1923 mållagets formannskandidat til [[Det Norske Studentersamfund]], [[Kaare Fostervoll]], som ble valgt. Til gjengjeld støttet Studentmållaget året etter Mot Dags kandidat [[Axel Sømme]]. Avtalen for dette valgsamarbeidet gikk blant annet ut på at styret i 1923 skulle være et rent «målstyre», og tilsvarende at styret i 1924 skulle omfatte bare Mot Dags kandidater. Trolig av taktiske grunner ønsket Mot Dag likevel å ha en uttrykt ikke-kommunistisk styremedlem som sekretær, og Lars Reinton tok på seg dette vervet.

Som nevnt hadde Reinton to års erfaring fra undervisning ved en folkehøyskole. I studietiden arbeidet han i timelærerstilling ved den toårige lærerskolen ved [[Hallings gymnasium]].  

Som ferdig utdannet lektor fikk Reinton stilling ved [[Arendal offentlige høyere almennskole]], der han var fra 1929-1934. Fra 1934 var han lektor ved [[Nordstrand høyere skole]] og andre gymnas i Oslo og [[Aker kommune|Aker]] fram til 1955. Under krigen ble han avsatt av NS-myndighetene, og hadde da engasjementer for [[Riksarkivet]] og [[Institutt for sammenlignende kulturforskning]] (IFSK).  

Etter krigen gjenopptok Reinton arbeidet i skolen, og var sist ved [[Berle skole]] på [[Frogner (strøk)|Frogner]] i Oslo. Han søkte avskjed i 1955 for å drive forskningsarbeid på heltid som statsstipendiat.

 

Dette prosjektet begynte han å jobbe systematisk og vitenskapelig med i [[1920-årene]], da han valgte hjembygdas historie frem til [[1815]] som emne for sin hovedoppgave. I [[1938]] kom så første bind av bokverket ''[[Folk og fortid i Hol]]'', som kom ut i åtte bind helt til [[1982]]. De to første bindene tok for seg generell bygdehistorie, de fem påfølgende skrev Reinton sammen med sin bror [[Sigurd Reinton]] og omhandlet gårds- og ættehistorie, mens det siste bindet ble viet til et utførlig register. Det som er verdt å merke seg med disse bøkene er hvor dypt de penetrerer bygdesamfunnet, selv individuelle småkårsfolk og deres liv får sin plass.

og ble dr.philos. i [[1940]]. Skolearbeidet kombinerte han med selvstendig forskning og en dedikasjon til frivillig kulturarbeid, noe som resulterte i bøkene ''Den norrøne litteraturen'' og ''Gamalnorsk og gamalislandsk''. I [[1955]] ble Reinton statsstipendiat og kunne vie seg fullstendig til forskningen, hvorpå han produserte et trebindsverk om seterbruk i Norge.</onlyinclude>