Lars Reinton: Forskjell mellom sideversjoner

Vi får et enestående innblikk i Lars Reintons oppvekst i og med at han skrev dagbok alt fra niårsalderen. Dagboka ble utgitt i 1935 ved pedagogen pioneren [[Helga Eng]], som brukte dagboka som  utgangspunkt for en utviklingspsykologisk studie gjengitt i samme utgivelsen. I den trykte dagboka ble det brukt psevdonym for hovedpersonen og hans nærmeste. Dagbokskriveren fikk navnet Rolv Rime. Også de mest sentrale stedsnavn ble forandret, Hol ble for eksempel til Vaal.

Lars Reinton giftet seg i 1939 med lektor [[Ingrid Evang]] (1904-?), datter av byråsjef Jens Ingolf Evang og adjunkt Anna Beata Wexelsen. Ingrid var søster til seinere helsedirektør [[Karl Evang]] og den seinere etterretningssjef [[Vilhelm Evang]]. Begge brødrene tilhørte den radikale [[Mot Dag]]-grupperingen, som Lars fikk nær kontakt med gjennom [[Studentmållaget]] og engasjement i [[Det Norske Studentersamfund|Studentersamfundet]](se nedenfor). Lars og Ingrid Reinton fikk tre barn.

I disse tidlige 1920-åra oppstod det et etter måten nært forhold mellom Studentmållaget og den venstreradikale (kommunistiske) grupperingen Mot Dag. Blant annet samarbeidet de en tid om det nynorske tidsskriftet Fram, der Reinton en periode var redaktør. Mot Dag støttet i 1923 mållagets formannskandidat til Det Norske Studentersamfund, [[Kaare Fostervoll]], som ble valgt. Til gjengjeld støttet Studentmållaget året etter Mot Dags kandidat [[Axel Sømme]]. Avtalen for dette valgsamarbeidet gikk blant annet ut på at styret i 1923 skulle være et rent «målstyre», og tilsvarende at styret i 1924 skulle omfatte bare Mot Dags kandidater. Trolig av taktiske grunner ønsket Mot Dag likevel å ha en uttrykt ikke-kommunistisk styremedlem som sekretær, og Lars Reinton tok på seg dette vervet.

Som nevnt hadde Reinton to års erfaring fra undervisning ved en folkehøyskole. I studietiden arbeidet han i timelærerstilling ved den toårige lærerskolen ved [[Hallings gymnasium]]. Som ferdig utdannet lektor fikk Reinton stilling ved [[Arendal offentlige høyere almennskole]], der han var fra 1929-1934. Fra 1934 var han lektor ved [[Nordstrand høyere skole]] og andre gymnas i Oslo og [[Aker kommune|Aker]] fram til 1955. Under krigen ble han avsatt av NS-myndighetene, og hadde da engasjementer for [[Riksarkivet]] og [[Institutt for sammenlignende kulturforskning]] (IFSK).  

Historia om heimbygda Hol i Hallingdal ble et livsverk for Lars Reinton. Dette prosjektet begynte han å jobbe systematisk og vitenskapelig med i [[1920-årene]], da han valgte Hols historie frem til [[1815]] som emne for sin hovedoppgave. I 1927 fikk han og broren Sigurd bygdebokoppdraget fra kommunen. Første bind av bokverket ''[[Folk og fortid i Hol]]'', som kom ut i åtte bind helt til [[1982]]. De to første bindene, ført i pennen av Lars Reinton, tok for seg generell bygdehistorie, de fem påfølgende skrev Reinton sammen med sin bror [[Sigurd Reinton]] og omhandlet gårds- og ættehistorie, mens det siste bindet ble viet til et utførlig register. Det som er verdt å merke seg med disse bøkene er hvor dypt de penetrerer bygdesamfunnet, selv individuelle småkårsfolk og deres liv får sin plass.