Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
== Folk og fortid i Hol == | == Folk og fortid i Hol == | ||
Historia om heimbygda Hol i Hallingdal ble et livsverk for Lars Reinton. Dette prosjektet begynte han å jobbe systematisk og vitenskapelig med i [[1920-årene]], da han valgte Hols historie frem til [[1815]] som emne for sin hovedoppgave. I 1927 fikk han og broren Sigurd bygdebokoppdraget fra kommunen. Første bind av bokverket ''[[Folk og fortid i Hol]]'' kom ut i 1938. Deretter kom ut i alt sju bind til fram til 1982 | Historia om heimbygda Hol i Hallingdal ble et livsverk for Lars Reinton. Dette prosjektet begynte han å jobbe systematisk og vitenskapelig med i [[1920-årene]], da han valgte Hols historie frem til [[1815]] som emne for sin hovedoppgave. I 1927 fikk han og broren Sigurd bygdebokoppdraget fra kommunen. Første bind av bokverket ''[[Folk og fortid i Hol]]'' kom ut i 1938. Deretter kom det ut i alt sju bind til fram til 1982. De to første bindene (1938, 1943), ført i pennen av Lars Reinton, tok for seg generell bygdehistorie. De fem påfølgende, ''Ætt- og eige'' (1972, 1973, 1975, 1977, 1979) skrev Reinton sammen med sin bror [[Sigurd Reinton]]. De omhandlet gårds- og slektshistorien. Sigurd Reinton døde i 1976, og opplevde altså ikke at verket ble fullført. Det siste bindet ble viet til et utførlig register, utarbeidet av Lars Reinton selv, sammen med broren Einar Reinton og [[Magne Myhren]]. | ||
Da registerbindet kom i 1982, hadde Lars Reinton arbeidet med verket i over et halvt århundre, fra han var 31 til han var 86 år gammel. Men bygdas og slektens historie hadde engasjert den unge Lars Reinton lenge før han fikk bygdebokoppdraget. Som elleveåring gjorde han første nedtegnelsene om sin egen slekt, og han hadde med egne ord en særskilt «raptus» i 14-16-årsalderen, da slektshistorien ble en lidenskap for ham. | Da registerbindet kom i 1982, hadde Lars Reinton arbeidet med verket i over et halvt århundre, fra han var 31 til han var 86 år gammel. Men bygdas og slektens historie hadde engasjert den unge Lars Reinton lenge før han fikk bygdebokoppdraget. Som elleveåring gjorde han første nedtegnelsene om sin egen slekt, og han hadde med egne ord en særskilt «raptus» i 14-16-årsalderen, da slektshistorien ble en lidenskap for ham. | ||
Han hadde høye ambisjoner for bygdebokverket. Det skulle være både folkelig og vitenskapelig holdbart. Betydningen av det folkelige, uttrykte Reinton-brødrene i forordet til bind II som følger: | |||
:«Det viktigaste ved ei bygdebok er at ho gjev eit levande bilete av folket og folkelivet. Ei bygdebok skal vera for bygda, ei lærebok i heimbygdkunnskap og ei uppslagsbok for den einskilde og dei kommunale styre.» | |||
Men | |||
Det som er verdt å merke seg med disse bøkene er hvor dypt de penetrerer bygdesamfunnet, selv individuelle småkårsfolk og deres liv får sin plass. | Det som er verdt å merke seg med disse bøkene er hvor dypt de penetrerer bygdesamfunnet, selv individuelle småkårsfolk og deres liv får sin plass. | ||