Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Utbygging) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Lars Reinton]]''' (født [[29. mars]] [[1896]] i [[Hol kommune|Hol]] i [[Hallingdal]], død [[15. oktober]] [[1987]] i [[Oslo]]) var lærer og historiker, dr. philos. Fra 1955 var han [[statsstipendiat]]. Reinton viet store deler av sitt liv til å skape en god vitenskapelig og organisatorisk ramme om [[lokalhistorie]]n, og det er denne innsatsen han huskes best for i dag. Han var blant annet leder for [[Landslaget for bygde- og byhistorie]] i 25 år, fra 1945 til 1970. Hans [[bygdebok]] om hjembygda Hol ble veiledende for senere verk. Også mye av hans akademiske arbeid er nært knyttet til lokal- og slektshistoriske temaer. | <onlyinclude>'''[[Lars Reinton]]''' (født [[29. mars]] [[1896]] i [[Hol kommune|Hol]] i [[Hallingdal]], død [[15. oktober]] [[1987]] i [[Oslo]]) var lærer og historiker, dr. philos. Fra 1955 var han [[statsstipendiat]]. Reinton viet store deler av sitt liv til å skape en god vitenskapelig og organisatorisk ramme om [[lokalhistorie]]n, og det er denne innsatsen han huskes best for i dag. Han var blant annet leder for [[Landslaget for bygde- og byhistorie]] i 25 år, fra 1945 til 1970. Hans [[bygdebok]] om hjembygda Hol ble veiledende for senere verk. Også mye av hans akademiske arbeid er nært knyttet til lokal- og slektshistoriske temaer. Det gjelder definitivt hans doktoravhandling fra 1939 om "Villandane", og kan med god rett sies også om hans seinere store arbeid om seterdrift i Norge. | ||
== Bakgrunn, familie og oppvekst == | == Bakgrunn, familie og oppvekst == | ||
| Linje 43: | Linje 43: | ||
Det framgår blant annet av forordene til bind V og VII at Reinton har sett for seg en oppsummerende «sluttanalyse og -syntese» av de sju bind med kulturhistorie og gards- og slektshistorie, men som han innså i tilfelle måtte overlates andre. I denne sammenhengen var det iallfall oppløftende for Reinton at dosent [[Sivert Langholm]], som ledet to store sosialhistoriske forskningsprosjekter ved Universitetet i Oslo på 1970-tallet, kunne bekrefte Hols-bokas vitenskapelige verdi. Prosjektene var basert på dypstudier av utvalgte lokalsamfunn. Langholm hadde gjennomgått mye gards- og slektshistorisk litteratur, og konstatert at bygdebokforfatterne i veldig mange tilfeller hadde forsømt viktige sosialhistoriske aspekter ved bygdesamfunnene som Langholm og hans forskningskolleger var på leit etter. Men så legger Langholm til: «Et meget imponerende unntak danner den nylig utkomne del av Gards- og slektshistorien for ''Hol'' i ''Hallingdal'' [...] Her er alt bygdefolket, både gardmanns- og husmannsslekter, undersøkt like grundig, både i dybden og over tid, og gjennomgående med vellykket resultat.» | Det framgår blant annet av forordene til bind V og VII at Reinton har sett for seg en oppsummerende «sluttanalyse og -syntese» av de sju bind med kulturhistorie og gards- og slektshistorie, men som han innså i tilfelle måtte overlates andre. I denne sammenhengen var det iallfall oppløftende for Reinton at dosent [[Sivert Langholm]], som ledet to store sosialhistoriske forskningsprosjekter ved Universitetet i Oslo på 1970-tallet, kunne bekrefte Hols-bokas vitenskapelige verdi. Prosjektene var basert på dypstudier av utvalgte lokalsamfunn. Langholm hadde gjennomgått mye gards- og slektshistorisk litteratur, og konstatert at bygdebokforfatterne i veldig mange tilfeller hadde forsømt viktige sosialhistoriske aspekter ved bygdesamfunnene som Langholm og hans forskningskolleger var på leit etter. Men så legger Langholm til: «Et meget imponerende unntak danner den nylig utkomne del av Gards- og slektshistorien for ''Hol'' i ''Hallingdal'' [...] Her er alt bygdefolket, både gardmanns- og husmannsslekter, undersøkt like grundig, både i dybden og over tid, og gjennomgående med vellykket resultat.» | ||
== Akademisk | == Akademisk arbeid == | ||
Også Reintons akademiske arbeider er nært knyttet til slekts- og bygdehistorien. I sin doktorgradsavhandling skrev han om sine forfedre, [[Villandane]] en slektskrets som har fått navn etter garden [[Villand]] i Hol. Med utgangspunkt i historier Reinton hadde vokst opp med, studerte han [[Leksikon:Tingbok|tingbøker]] og annet historisk materiale fra [[1600-tallet|1600-]] og [[1700-tallet]], hvor han fant informasjon som verifiserte de lokale tradisjonene og demonstrerte hvordan slektsgranskning kunne gjøres vitenskapelig. | Også Reintons akademiske arbeider er nært knyttet til slekts- og bygdehistorien. I sin doktorgradsavhandling skrev han om sine forfedre, [[Villandane]], en slektskrets som har fått navn etter garden [[Villand]] i Hol. Med utgangspunkt i historier Reinton hadde vokst opp med, studerte han [[Leksikon:Tingbok|tingbøker]] og annet historisk materiale fra [[1600-tallet|1600-]] og [[1700-tallet]], hvor han fant informasjon som verifiserte de lokale tradisjonene og demonstrerte hvordan slektsgranskning kunne gjøres vitenskapelig. Avhandlingen forelå trykt i 1939, og han fikk dr.philos. graden ved disputas året etter. | ||
Det andre store vitenskapelige verket Lars Reinton er kjent for, er et trebinds verk om seterbruket i Norge, utgitt i 1955, 1957 og 1961. Han hadde arbeidet med dette allerede under sitt engasjement ved IFSK under krigen, og på tilnærmet heltid som | Det andre store vitenskapelige verket Lars Reinton er kjent for, er et trebinds verk om seterbruket i Norge, utgitt i 1955, 1957 og 1961. Han hadde arbeidet med dette allerede under sitt engasjement ved IFSK under krigen, og på tilnærmet heltid som statsstipendiat fra 1956. Grunnlagsmaterialet var først og fremst opplysninger som var samlet systematisk inn ved IFSK allerede fra 1930-åra av, som en del av det store, tverrfaglige forskningsprogrammet [[Gards- og grannesamfunn.]] | ||
I perioden 1961-1969 var Reinton foreleser i landbrukshistorie ved Norges landbrukshøyskole på Ås. I denne tiden var han blant annet bidragsyter til det ungarske verket ''Viehwirtschaft und Hirteleben'' (om fedrift og gjeterliv). | |||
Lars Reintons vitenskapelige produksjon består ellers av artikler i [[Heimen]] og i andre tidsskrifter, årbøker, festskrifter og oppslagsverk. | |||
{{sitat|align=right|Eg er demokrat fra botnen av mi sjel. Eg trur på folket, på folkemålet, på folkekulturen.|Lars Reinton}} | {{sitat|align=right|Eg er demokrat fra botnen av mi sjel. Eg trur på folket, på folkemålet, på folkekulturen.|Lars Reinton}} | ||
== To linjer i lokalhistorien på 1900-tallet == | == To linjer i lokalhistorien på 1900-tallet == | ||
Både ved IFSK og i lokalhistorisk sammenheng arbeidet Reinton i mange år sammen og parallelt med en annen kjent | Både ved IFSK og i lokalhistorisk sammenheng arbeidet Reinton i mange år sammen og parallelt med en annen kjent historiker, [[Andreas Holmsen]]. Holmsen skrev bygdehistorie, inklusive gards- og slektshistorie, for [[Eidsvoll kommune|Eidsvoll]] på samme tid som Reinton arbeidet med Hol. De to tilnærmet seg lokalhistorien med et forskjellig temperament og brøt med de etablerte modellene på hvert sitt vis og skapte en ny standard for bygdebøker. Begge gikk bort fra den tradisjonelle oppbygningen til fordel for en inndeling av bygdehistorien i tidsavsnitt, en inndelingsmetode de kom frem til uavhengig av hverandre og uten å kjenne til hverandres arbeidsmetoder. Reinton forklarte det selv med at «Når eg spontant, utan impulsar frå nokon kant, valde den kronologiske planløysinga, var det fordi eg som historikar kjende den gamle planløysinga, som hakka stoffet opp og gjorde det umogeleg å dra opp lange liner og følgje utviklingsgangen, som absolutt ufullnøyande.» Der stopper imidlertid likhetene mellom de to. Mens Reinton foretrakk å ha en klar emneinndeling under hvert tidsavsnitt, finner vi ikke dette hos Holmsen, og mens Holmsen interesserte seg for de historiske utviklingslinjene i bygdesamfunnet, ønsket Reinton heller å formidle hva han anså for å være «det levende folkelivet» slik det artet seg i forskjellige tider. Han var kritisk til Holmsens tilnærming til bygdehistorien. Det kom blant annet til uttrykk da han skulle skrive en anmeldelse av Holmsens bygdebok for Eidsvoll. Riktignok ble det gitt ros for god kildebehandling og den kronologiske fremstillingsformen, men Reinton var kritisk til aksentueringen av stoffet. Han mente boka var en følelsesløs økonomisk-sosiologisk studie skrevet kun for distanserte rikshistorikere; den fanget ikke den folkesjelen Reinton var så opptatt av, og var ikke rettet mot bygdefolket selv. | ||
I en historiografisk analyse av lokalhistorien i Norge i 100 år, bruker historikeren Ola Alsvik Reinton og Holmsen som eksempler som tydeliggjør to ulike hovedretninger, «der den ene legger tyngden på det romantisk-emosjonelle, den andre på det intellektuelt-rasjonelle». Den første var knyttet til folkeopplysningstradisjonen, og rettet seg programmatisk mot det lokale publikum, mens den «intellektuelt-rasjonelle», «positivistiske» lokalhistoriegranskeren hadde blikket like mye festet på forskersamfunnet. Reinton representerer da tendensielt da den førstnemnde typen. Han var i sitt lokalhistoriske arbeid sterkt motivert av kjærligheten til hjemstedet, til ætta og tradisjonen, og han ønsket samtidig å vekke de samme følelsene hos sitt lokale publikum. | |||
Reinton la stod Reinton kanskje nærmere [[Ivar Kleiven]], da de begge ønsket å formidle en abstrakt ide om en bygdesjel og ikke skydde noen anstrengelser for å frembringe alt materiale hvor minner om fortids liv var bevart, det være seg fra biblioteker, muséer, arkiv, gårder og grender til håndverk, husflid og kunst, i tillegg til de innfødtes muntlige tradisjoner om liv og lagnad i bygda gjennom århundrer. Det at Reinton ga disse utradisjonelle kildene spillerom i arbeidet sitt, satte et særpreg på det som kan minne en om Kleivens verker, men aldri før var denne typen materiale blitt utnyttet så systematisk og med en slik virkning for å gjenskape bildet av fortids liv. | |||
== Organisator for lokalhistorien som fag og rørsle == | == Organisator for lokalhistorien som fag og rørsle == | ||