Lars Reinton: Forskjell mellom sideversjoner

Både ved IFSK og i lokalhistorisk sammenheng arbeidet Reinton i mange år sammen og parallelt med en annen kjent historiker, [[Andreas Holmsen]]. Holmsen skrev bygdehistorie, inklusive gards- og slektshistorie, for [[Eidsvoll kommune|Eidsvoll]] på samme tid som Reinton arbeidet med Hol. De to tilnærmet seg lokalhistorien med et forskjellig temperament og brøt med de etablerte modellene på hvert sitt vis og skapte en ny standard for bygdebøker. Begge gikk bort fra den tradisjonelle emnedelte oppbygningen til fordel for en inndeling av bygdehistorien i tidsavsnitt, en inndelingsmetode de kom frem til uavhengig av hverandre og uten å kjenne til hverandres arbeidsmetoder. Reinton forklarte det selv slik: «Når eg spontant, utan impulsar frå nokon kant, valde den kronologiske planløysinga, var det fordi eg som historikar kjende den gamle planløysinga, som hakka stoffet opp og gjorde det umogeleg å dra opp lange liner og følgje utviklingsgangen, som absolutt ufullnøyande.» Der stopper imidlertid likhetene mellom de to. Mens Reinton foretrakk å ha en klar emneinndeling under hvert tidsavsnitt, finner vi ikke dette hos Holmsen, og mens Holmsen interesserte seg for de historiske utviklingslinjene i bygdesamfunnet, ønsket Reinton heller å formidle hva han anså for å være «det levende folkelivet» slik det artet seg i forskjellige tider. Han var kritisk til Holmsens tilnærming til bygdehistorien. Det kom blant annet til uttrykk da han skulle skrive en anmeldelse av Holmsens bygdebok for Eidsvoll. Reinton konkluderer riktignok med at Holmsens arbeid bryter nytt land og viser «nye vegar og mål for bygdesogegranskinga» på en måte som «vil kunne gjeva impulsar og lærdom til alle som arbeider med bygdebøker». Men Reinton stilte seg kritisk til aksentueringen av stoffet i Eidsvollsbøkene. Han mente boka var en økonomisk-sosiologisk studie skrevet mer for historikerne enn for bygdefolket. Økonomisk-historiske utredninger har fått for stor plass i forhold til kulturhistorien.

Organisatorisk bidro Reinton som styremedlem i [[Landslaget for lokalhistorie|Landslaget for bygde- og byhistorie]] fra 1941, i perioden [[1945]] til [[1970]] som formann, og som redaktør av Landslagets tidsskrift ''[[Heimen]]'' i perioden 1955 til [[1966]]. Dermed markerte han seg sterkt i tiden etter andre verdenskrig da lokalhistorievitenskapen opplevde en sterk vekst og ble karakterisert av Reinton som «den glade vitskapen» på grunn av entusiasmen for faget. Her spilte Landslaget og deres tidsskrift en sentral rolle, særlig ved å tilby rettledning til lokalhistorikere rundt om i landet. Fra 1947 var Reinton og Holmsen engasjert som faste faglige veiledere i Landslagt. Fra samme tidspunkt arbeidet Landslaget for å få etablert et professorat og/eller et eget institutt for lokalhistorisk  forskning og rettleiing. Dette ledet frem til etableringen av [[Norsk lokalhistorisk institutt]] i 1955. Bak denne utviklingen stod Reinton som primus motor, men også her sammen med Holmsen. Både Reinton og Holmsen altså satt i styret for Landslaget fra 1941, Holmsen fram til

Lars Reinton ble medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi i [[1953]] og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1970.