193
redigeringer
Larsgarden Berge (Høyanger gnr. 55/2) (vis kilde)
Sideversjonen fra 19. jul. 2022 kl. 14:52
, 19. jul. 2022ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 157: | Linje 157: | ||
==For== | ==For== | ||
I 1920 hausta dei 1400 kjervar lauv, skav, ris, lyng og tang. Fram til om lag 1955 blei det slått i alle teigar ned til fjorden og på Bergsstronda og dei lauva framleis til sau. Greinene på stuealmane blei, kvart andre år, kutta eller stua, etter at sevja steig om våren. Borken blei reve og skava av, lagt i blaut, kappa i bitar og blanda med halm og nytta som for til kyrne. | I 1920 hausta dei 1400 kjervar lauv, skav, ris, lyng og tang. Fram til om lag 1955 blei det slått i alle teigar ned til fjorden og på Bergsstronda og dei lauva framleis til sau. Greinene på stuealmane blei, kvart andre år, kutta eller stua, etter at sevja steig om våren. Borken blei reve og skava av, lagt i blaut, kappa i bitar og blanda med halm og nytta som for til kyrne. I Lindekleiva, ved Saueåna, stod det lind som ventelig har vore brukt til lauv i tillegg til bast-tau. Bast-tau blei produsert av Sjur Endresson Berge (1878-1968) så langt som til andre verdenskri <ref name=":1">[https://www.nb.no/items/cbf8b8b1ae09e5d9a72f844cfffc9f5e?page=337 Kristofer Visted og Hilmar Stigum, Vår gamle bondekultur, volum 1, 1971, side 325]</ref>. | ||
Fram til den første motorslåmaskina kom i 1953 blei det slått med hesteslåmaskin. Dei brattaste teigane og utslåttane blei slått med hjå. Dei to fjordhestane, Lydia og Sylvia, blei kvar dag henta frå utmarksbeite om morgonen, og drive opp igjen om kvelden slik at dei ikkje beita ned heimebeitet. Tidlegare blei graset i førsteslåtten, høyslåtten, tørka til høy. Å rake saman graset, setje opp hes, strekke hesjestrengen, lage famner og hesje var arbeidskrevande, men påkrevd når det regna. Når det var godt ver og god tilgang på arbeidsfolk blei høyet tørka på bakken. Når høyet blei snudd kvar morgon og kveld vart høyet tørt på 3 dagar. Håslåtten er kortare og er difor vanskeleg å hesje. Været på slutten av sommaren spelar og inn. Ein gamal betongsilo og utendørs silostakk blei brukt for å nytte håa til for. Ein større tresilo blei bygd i 1964 med 1500 kr i statsstøtte. Seinare blei ytterlegare ein silo bygd. | Det er anslått at eit godt dagsverk ga 100 kjervar<ref name=":1" />, og at ein sau trengte 2 kjervar per dag. | ||
Fram til den første motorslåmaskina kom i 1953 blei det slått med hesteslåmaskin. Dei brattaste teigane og utslåttane blei slått .med hjå. Dei to fjordhestane, Lydia og Sylvia, blei kvar dag henta frå utmarksbeite om morgonen, og drive opp igjen om kvelden slik at dei ikkje beita ned heimebeitet. Tidlegare blei graset i førsteslåtten, høyslåtten, tørka til høy. Å rake saman graset, setje opp hes, strekke hesjestrengen, lage famner og hesje var arbeidskrevande, men påkrevd når det regna. Når det var godt ver og god tilgang på arbeidsfolk blei høyet tørka på bakken. Når høyet blei snudd kvar morgon og kveld vart høyet tørt på 3 dagar. Håslåtten er kortare og er difor vanskeleg å hesje. Været på slutten av sommaren spelar og inn. Ein gamal betongsilo og utendørs silostakk blei brukt for å nytte håa til for. Ein større tresilo blei bygd i 1964 med 1500 kr i statsstøtte. Seinare blei ytterlegare ein silo bygd. | |||
Første traktoren, ein Bucher K10 2 juls traktor, blei kjøpt i 1960. 4 juls transporter Bucher TR 1800 blei kjøpt saman med forhaustar i 1974. Spesielt dette siste gjorde at mykje av graset vart lagd på silo. Ettersom kyrne hadde godt av å bli fora med tørrhøy fortsatte bruken av dette til drifta blei lagt ned. | Første traktoren, ein Bucher K10 2 juls traktor, blei kjøpt i 1960. 4 juls transporter Bucher TR 1800 blei kjøpt saman med forhaustar i 1974. Spesielt dette siste gjorde at mykje av graset vart lagd på silo. Ettersom kyrne hadde godt av å bli fora med tørrhøy fortsatte bruken av dette til drifta blei lagt ned. | ||