lokalhistoriewiki.no

Larviks kommunale høiere almenskole: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Larviks kommunale høiere almenskole (vis kilde)

Sideversjonen fra 2. des. 2022 kl. 12:28

2 200 byte lagt til ,  2. des. 2022
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(35 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Larvik_Herregaarden.jpg|Skolen startet med lokaler i Herregården (1894-1918).}}
{{thumb|Kristian Fredriks vei 3 (Larvik).jpg|Skolebygningen i Kristian Fredriks vei 3 (1918-1964)|Morten Bakkeli}}
'''[[Larviks kommunale høiere almenskole]]''' er en tidligere skole i [[Larvik]] kommune.
'''[[Larviks kommunale høiere almenskole]]''' er en tidligere skole i [[Larvik]] kommune.


== Historie ==
== Historie ==
Skolen startet etter sommerferien i [[1894]]. [[Laurvig kommunale pikeskole]] ble opptatt i den.
Skolen startet etter sommerferien i [[1894]]. [[Laurvig kommunale pikeskole]] ble opptatt i den.
Sammensmeltingen var ikke så helt enkel og kom førstgradvis med den nye skoleordningen av [[1896]]. I starten ble pikeskolens tiende klasse sammenslått med guttenes sjetteklasse. De tre første klassene i pikeskolen ble også åpnet for gutter og ble nå forberedelsesklasser. De mellomliggende klassene varforeløpig atskilt.  
Sammensmeltingen var ikke så helt enkel og kom først gradvis med den nye skoleordningen av [[1896]]. I starten ble pikeskolens tiende klasse sammenslått med guttenes sjetteklasse. De tre første klassene i pikeskolen ble også åpnet for gutter og ble nå forberedelsesklasser. De mellomliggende klassene var foreløpig atskilt.  


Elevtallet første skoleår lå på 223-245, hvorav 40 i forberedelsesklassene («småskolen») og rundt 100 i hver av gutte- og pikeavdelingene av middelskolen. bortimot 20% av elevene kom fra nabokommunene.
Elevtallet første skoleår lå på 223-245, hvorav 40 i forberedelsesklassene («småskolen») og rundt 100 i hver av gutte- og pikeavdelingene av middelskolen. Bortimot 20% av elevene kom fra nabokommunene.


Ifølge den nye loven om høyere almenskoler i 1896 måtte forberedelsesklassene gradvis bli avviklet. Det ble da i virkleigheten kun fire klassetrinn i byens høyere skole (mot tidligere seks i middelskolen og ni i pikeskolen). Dette ledet i første omgang til en reduksjon av antall lærere og i elevtallet, som sank fra 299 (inkludert forberedelsklassene) i [[1897]]/[[1898]] til om lag 170 (hvorav 10 i det begynnende gymnasium) i [[1901]]/[[1902]]. Fra [[1. januar]] [[1899]] mottok skolen et statsbidrag på kr. 5.000.
Ifølge den nye loven om høyere allmennskoler i 1896 måtte forberedelsesklassene gradvis bli avviklet. Det ble da i virkleigheten kun fire klassetrinn i byens høyere skole (mot tidligere seks i middelskolen og ni i pikeskolen). Dette ledet i første omgang til en reduksjon av antall lærere og i elevtallet, som sank fra 299 (inkludert forberedelsklassene) i [[1897]]/[[1898]] til om lag 170 (hvorav 10 i det begynnende gymnasium) i [[1901]]/[[1902]]. Fra [[1. januar]] [[1899]] mottok skolen et statsbidrag på kr. 5.000.


Ettersom den høyere almenskolen ved reformen av 1896 ble temmelgi redusert i omfang, var det en naturlig ønske å få den utbygd med et gymnasium. Høsten 199 tok overlærer Sommerfeldt opp arbeidet for å få et realgymnasium, på tre år som normalt. Loven av 1896 avskaffetlatinlinjen, men det var adgang til å holde den i gang ved kongelig dispensasjon fra loven. Den språklig-historiske linjen var helt ny og uprøvd. Det var derfor naturlig at man først ønsket et realgymnasium. Skolens lærerråd ønsket å få begge linjer, men forstanderskapet innstilte kun på reallinje.  
Ettersom den høyere allmennskolen ved reformen av 1896 ble temmelig redusert i omfang, var det et naturlig ønske å få den utbygd med et gymnasium. Høsten 1899 tok overlærer Sommerfeldt opp arbeidet for å få et realgymnasium, på tre år som normalt. Loven av 1896 avskaffet latinlinjen, men det var adgang til å holde den i gang ved kongelig dispensasjon fra loven. Den språklig-historiske linjen var helt ny og uprøvd. Det var derfor naturlig at man først ønsket et realgymnasium. Skolens lærerråd ønsket å få begge linjer, men forstanderskapet innstilte kun på reallinje.  


Larvik bystyre vedtok [[28. januar]] [[1901]] (mot tre stemmer) å oppføre et realgymnasium. Da den endelige bevilgning til middelskolen og gymnasiet ble gitt, ble det samtidig nedsatt en komité til å utrede spørsmålet om bygging av gymnasium. I [[1902]] framla komitéen forslag om å oppføre en murbygning øst for Herregården.
Larvik bystyre vedtok [[28. januar]] [[1901]] (mot tre stemmer) å oppføre et realgymnasium. Da den endelige bevilgning til middelskolen og gymnasiet ble gitt, ble det samtidig nedsatt en komité til å utrede spørsmålet om bygging av gymnasium. I [[1902]] framla komitéen forslag om å oppføre en murbygning øst for Herregården.


I [[1901]] fikk skolen i Larvik en gymnasklasse. Det første kullet til examen artium gikk opp i [[1904]]. I begynnelsen var det kun reallinje. Elever som ønsket
I [[1901]] fikk skolen i Larvik en gymnasklasse. Det første kullet til examen artium gikk opp i [[1904]]. I begynnelsen var det kun reallinje. Elever som ville gå engelsklinjen eller latinlinjen måtte gå opp som privatister. I [[1923]] utvidet også skolen tilbudet med en latinlinje, hvis det ble nok elever, eventuelt at latinen ble kombinert med en engelsklinje. Det viste seg vanskelig å opprettholde latintilbudet. Det siste kullet med latingymnasiaster gikk opp til eksamen i [[1934]].


I [[1918]] ble den nye murbygningen til ''Larviks kommunale høyere almenskole'' oppført (nåværende [[Mesterfjellet skole]]).
En ny lov for den høyere skolen kom i [[1935]]. Hovedlinjen i det nye opplegget var et femårig gymnas bygd på en treårig realskole. Den gamle ordningen med middelskole falt bort
 
I [[1918]] ble den nye murbygningen til ''Larviks kommunale høyere almenskole'' oppført (nåværende [[Mesterfjellet skole]]). I [[1961]] ble ''Larvik realskole'' utskilt fra ''Larviks kommunale høyere almenskole''.
 
I [[1964]] skiftet allmennskolen navn til ''Larvik gymnas'', som flyttet over i en ny murbygning ([[Ahlefeldts gate 6]]). Samme år overtok [[Vestfold]] fylke driften av all videregående opplæring.
 
== Rektorer for Larviks kommunale høiere almenskole ([[1894]]-[[1903]]: Overlærer) ==
{| class="wikitable"
! Navn
! Periode
|-
|[[Harald Vilhelm Sommerfelt]]
|[[1894]]-[[1915]]
|-
|[[Karl Jens Emil Bødtker]]<ref>Rektor Eitrem overtok først sin stilling i 1922. I skoleåret 1921/1922 fungerte lektor Preuts som rektor</ref>
|[[1915]]-[[1921]]
|-
|[[Hans Thure Eitrem]]
|[[1921]]-[[1927]]
|-
|[[Erling Kristiansen]]
|[[1927]]-[[1932]]
|-
|[[Jørgen Theodor Hvistendahl]]
|[[1932]]-[[1957]]
|-
|[[Karl Kure]]
|[[1957]]-[[1964]]
|}
 
== Rektor ved Larvik realskole ==
{| class="wikitable"
! Navn
! Periode
|-
|[[Karl Hellner]]
|[[1961]]-[[1966]]
|}
 
== Fotnoter ==
<references/>
 
==Se også==
* [[Simen Oscar Fredrik Omang]]
 
== Kilder ==
*Langeland, A. St. og Wasberg, Gunnar Christie: ''Larviks historie 3. bind'', Larvik 1963, s. 122-125 og 352
*[http://fylkesarkivet.vfk.no/fylkesarkivet/Internett/Vare%20samlinger/Arkivene/Thor%20Heyerdahl%20videregaaende%20skole.aspx Thor Heyerdahl vidergående skole]
 
[[Kategori:Larvik kommune]]
[[Kategori:Middel- og realskole]]
[[Kategori:Videregående utdanning]]
[[Kategori:Etableringer i 1894]]
[[Kategori:Opphør i 1964]]
{{bm}}
Trond Nygård (Kallrustad)
Veiledere, Administratorer
173 321

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/184213...1797926»