Larviks kommunale høiere almenskole: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(15 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Larvik_Herregaarden.jpg|Skolen startet med lokaler i Herregården (1894-1918).}}
{{thumb|Kristian Fredriks vei 3 (Larvik).jpg|Skolebygningen i Kristian Fredriks vei 3 (1918-1964)|Morten Bakkeli}}
'''[[Larviks kommunale høiere almenskole]]''' er en tidligere skole i [[Larvik]] kommune.
'''[[Larviks kommunale høiere almenskole]]''' er en tidligere skole i [[Larvik]] kommune.


== Historie ==
== Historie ==
Skolen startet etter sommerferien i [[1894]]. [[Laurvig kommunale pikeskole]] ble opptatt i den.
Skolen startet etter sommerferien i [[1894]]. [[Laurvig kommunale pikeskole]] ble opptatt i den.
Sammensmeltingen var ikke så helt enkel og kom førstgradvis med den nye skoleordningen av [[1896]]. I starten ble pikeskolens tiende klasse sammenslått med guttenes sjetteklasse. De tre første klassene i pikeskolen ble også åpnet for gutter og ble nå forberedelsesklasser. De mellomliggende klassene var foreløpig atskilt.  
Sammensmeltingen var ikke så helt enkel og kom først gradvis med den nye skoleordningen av [[1896]]. I starten ble pikeskolens tiende klasse sammenslått med guttenes sjetteklasse. De tre første klassene i pikeskolen ble også åpnet for gutter og ble nå forberedelsesklasser. De mellomliggende klassene var foreløpig atskilt.  


Elevtallet første skoleår lå på 223-245, hvorav 40 i forberedelsesklassene («småskolen») og rundt 100 i hver av gutte- og pikeavdelingene av middelskolen. Bortimot 20% av elevene kom fra nabokommunene.
Elevtallet første skoleår lå på 223-245, hvorav 40 i forberedelsesklassene («småskolen») og rundt 100 i hver av gutte- og pikeavdelingene av middelskolen. Bortimot 20% av elevene kom fra nabokommunene.


Ifølge den nye loven om høyere almenskoler i 1896 måtte forberedelsesklassene gradvis bli avviklet. Det ble da i virkleigheten kun fire klassetrinn i byens høyere skole (mot tidligere seks i middelskolen og ni i pikeskolen). Dette ledet i første omgang til en reduksjon av antall lærere og i elevtallet, som sank fra 299 (inkludert forberedelsklassene) i [[1897]]/[[1898]] til om lag 170 (hvorav 10 i det begynnende gymnasium) i [[1901]]/[[1902]]. Fra [[1. januar]] [[1899]] mottok skolen et statsbidrag på kr. 5.000.
Ifølge den nye loven om høyere allmennskoler i 1896 måtte forberedelsesklassene gradvis bli avviklet. Det ble da i virkleigheten kun fire klassetrinn i byens høyere skole (mot tidligere seks i middelskolen og ni i pikeskolen). Dette ledet i første omgang til en reduksjon av antall lærere og i elevtallet, som sank fra 299 (inkludert forberedelsklassene) i [[1897]]/[[1898]] til om lag 170 (hvorav 10 i det begynnende gymnasium) i [[1901]]/[[1902]]. Fra [[1. januar]] [[1899]] mottok skolen et statsbidrag på kr. 5.000.


Ettersom den høyere almenskolen ved reformen av 1896 ble temmelig redusert i omfang, var det et naturlig ønske å få den utbygd med et gymnasium. Høsten 1899 tok overlærer Sommerfeldt opp arbeidet for å få et realgymnasium, på tre år som normalt. Loven av 1896 avskaffet latinlinjen, men det var adgang til å holde den i gang ved kongelig dispensasjon fra loven. Den språklig-historiske linjen var helt ny og uprøvd. Det var derfor naturlig at man først ønsket et realgymnasium. Skolens lærerråd ønsket å få begge linjer, men forstanderskapet innstilte kun på reallinje.  
Ettersom den høyere allmennskolen ved reformen av 1896 ble temmelig redusert i omfang, var det et naturlig ønske å få den utbygd med et gymnasium. Høsten 1899 tok overlærer Sommerfeldt opp arbeidet for å få et realgymnasium, på tre år som normalt. Loven av 1896 avskaffet latinlinjen, men det var adgang til å holde den i gang ved kongelig dispensasjon fra loven. Den språklig-historiske linjen var helt ny og uprøvd. Det var derfor naturlig at man først ønsket et realgymnasium. Skolens lærerråd ønsket å få begge linjer, men forstanderskapet innstilte kun på reallinje.  


Larvik bystyre vedtok [[28. januar]] [[1901]] (mot tre stemmer) å oppføre et realgymnasium. Da den endelige bevilgning til middelskolen og gymnasiet ble gitt, ble det samtidig nedsatt en komité til å utrede spørsmålet om bygging av gymnasium. I [[1902]] framla komitéen forslag om å oppføre en murbygning øst for Herregården.
Larvik bystyre vedtok [[28. januar]] [[1901]] (mot tre stemmer) å oppføre et realgymnasium. Da den endelige bevilgning til middelskolen og gymnasiet ble gitt, ble det samtidig nedsatt en komité til å utrede spørsmålet om bygging av gymnasium. I [[1902]] framla komitéen forslag om å oppføre en murbygning øst for Herregården.
Linje 19: Linje 21:
I [[1918]] ble den nye murbygningen til ''Larviks kommunale høyere almenskole'' oppført (nåværende [[Mesterfjellet skole]]). I [[1961]] ble ''Larvik realskole'' utskilt fra ''Larviks kommunale høyere almenskole''.
I [[1918]] ble den nye murbygningen til ''Larviks kommunale høyere almenskole'' oppført (nåværende [[Mesterfjellet skole]]). I [[1961]] ble ''Larvik realskole'' utskilt fra ''Larviks kommunale høyere almenskole''.


I [[1964]] skiftet almenskolen navn til ''Larvik gymnas'', som flyttet over i en ny murbygning ([[Ahlefeldts gate 6 (Larvik)|Ahlefeldts gate 6]]). Samme år overtok [[Vestfold]] fylke driften av all videregående opplæring.
I [[1964]] skiftet allmennskolen navn til ''Larvik gymnas'', som flyttet over i en ny murbygning ([[Ahlefeldts gate 6]]). Samme år overtok [[Vestfold]] fylke driften av all videregående opplæring.


== Rektorer for Larviks kommunale høiere almenskole ([[1894]]-[[1903]]: Overlærer) ==
== Rektorer for Larviks kommunale høiere almenskole ([[1894]]-[[1903]]: Overlærer) ==
Linje 31: Linje 33:
|[[Karl Jens Emil Bødtker]]<ref>Rektor Eitrem overtok først sin stilling i 1922. I skoleåret 1921/1922 fungerte lektor Preuts som rektor</ref>
|[[Karl Jens Emil Bødtker]]<ref>Rektor Eitrem overtok først sin stilling i 1922. I skoleåret 1921/1922 fungerte lektor Preuts som rektor</ref>
|[[1915]]-[[1921]]
|[[1915]]-[[1921]]
|-
|[[Hans Thure Eitrem]]
|[[1921]]-[[1927]]
|-
|-
|[[Erling Kristiansen]]
|[[Erling Kristiansen]]
|[[1921]]-[[1927]]
|[[1927]]-[[1932]]
|-
|-
|[[Jørgen Theodor Hvistendahl]]
|[[Jørgen Theodor Hvistendahl]]
Linje 47: Linje 52:
! Periode
! Periode
|-
|-
|[[Karl Hellner]] ?
|[[Karl Hellner]]  
|[[1961]]-[[1966]]
|[[1961]]-[[1966]]
|}
|}


[[Bilde:Larvik_Herregaarden.jpg|thumb|260px|left|Herregården (1894-1918)]]
[[Bilde:Kristian Fredriks vei 3 (Larvik).jpg|thumb|260px|left|Kristian Fredriks vei 3 (1918-1964) {{byline|Morten Bakkeli}}]]
== Fotnoter ==
== Fotnoter ==
<references/>
<references/>
==Se også==
* [[Simen Oscar Fredrik Omang]]
== Kilder ==
== Kilder ==
*Langeland, A. St. og Wasberg, Gunnar Christie: ''Larviks historie 3. bind'', Larvik 1963, s. 122-125 og 352
*Langeland, A. St. og Wasberg, Gunnar Christie: ''Larviks historie 3. bind'', Larvik 1963, s. 122-125 og 352
*[http://fylkesarkivet.vfk.no/fylkesarkivet/Internett/Vare%20samlinger/Arkivene/Thor%20Heyerdahl%20videregaaende%20skole.aspx Thor Heyerdahl vidergående skole]
*[http://fylkesarkivet.vfk.no/fylkesarkivet/Internett/Vare%20samlinger/Arkivene/Thor%20Heyerdahl%20videregaaende%20skole.aspx Thor Heyerdahl vidergående skole]


[[Kategori:Skoler i Larvik kommune]]
[[Kategori:Larvik kommune]]
[[kategori:Nedlagte skoler i Vestfold]]
[[Kategori:Middel- og realskole]]
[[Kategori:Videregående utdanning]]
[[Kategori:Etableringer i 1894]]
[[Kategori:Etableringer i 1894]]
[[Kategori:Opphør i 1964]]
[[Kategori:Opphør i 1964]]
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
173 321

redigeringer