Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
(F1) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Lasse Trædal.jpg|Lasse Trædal.}} | <onlyinclude>{{thumb|Lasse Trædal.jpg|Lasse Trædal.}} | ||
'''[[Lasse Trædal|Lasse Torkjellson Trædal]]''' (fødd 20. desember 1857 i [[Lavik]], død 14. oktober 1924 | '''[[Lasse Trædal|Lasse Torkjellson Trædal]]''' (fødd 20. desember 1857 i [[Lavik]], død same stad 14. oktober 1924) var lærar, folkehøgskulemann, målmann, skyttarlagsmann og [[Venstre]]-politikar. </onlyinclude> | ||
==Unge år== | ==Unge år== | ||
Linje 10: | Linje 10: | ||
==Lærar i Eid== | ==Lærar i Eid== | ||
I 1879 (eller 1880) flytte Trædal til [[Eid]]. I åra 1881-83 hadde han eit vikariat som lærar og kyrkjesongar for [[Klaus Jørgen Langeland]]. Men då Langeland døydde i 1883, vart [[Martinus Syltevik]] tilsett i posten. | I 1879 (eller 1880) flytte Trædal til [[Eid kommune (Møre og Romsdal)|Eid]]. I åra 1881-83 hadde han eit vikariat som lærar og kyrkjesongar for [[Klaus Jørgen Langeland]]. Men då Langeland døydde i 1883, vart [[Martinus Syltevik]] tilsett i posten. | ||
På Eid engasjerte han seg politisk, og han var med og skipa ordskiftelaget [[Eids folkesamlag]]. Sokneprest i Eid var grundtvigianaren [[Wilhelm Andreas Wexelsen]], og Eid danna i desse åra eit sentrum for den radikale fløya i Venstre i amtet. Trædal gifte seg seinare med prestedottera Ingeborg Wexelsen som hadde gått [[Vonheim]] folkehøgskule i 1880. | På Eid engasjerte han seg politisk, og han var med og skipa ordskiftelaget [[Eids folkesamlag]]. Sokneprest i Eid var grundtvigianaren [[Wilhelm Andreas Wexelsen]], og Eid danna i desse åra eit sentrum for den radikale fløya i Venstre i amtet. Trædal gifte seg seinare med prestedottera Ingeborg Wexelsen som hadde gått [[Vonheim]] folkehøgskule i 1880. | ||
Linje 26: | Linje 26: | ||
Trædal var odelsgut og tok i mars 1891 tok han over farsgarden i Lavik. Han slutta no med skulearbeidet bortsett frå ein vinter som lærar på framhaldsskulen i [[Stryn]] 1894-95. I Lavik fekk Trædal raskt ein sentral posisjon i bygda. Han var skattekomissær 1892-94, medlem av kommunestyret frå 1894, ordførar 1905-1913 og direktør i [[Nordre Bergenhus Amts Dampskibe]] 1895-97 og seinare revisor for selskapet. | Trædal var odelsgut og tok i mars 1891 tok han over farsgarden i Lavik. Han slutta no med skulearbeidet bortsett frå ein vinter som lærar på framhaldsskulen i [[Stryn]] 1894-95. I Lavik fekk Trædal raskt ein sentral posisjon i bygda. Han var skattekomissær 1892-94, medlem av kommunestyret frå 1894, ordførar 1905-1913 og direktør i [[Nordre Bergenhus Amts Dampskibe]] 1895-97 og seinare revisor for selskapet. | ||
I Lavik var Trædal sentral i språkskiftet til nynorsk i kommuen, som valda lite strid. Han var formann i skulestyret då nynorsk vart innførd i skulane med skulestyrevedtak 31.12.1900, og han tok til å nytte nynorsk i saksførehavinga til skulestyret på same tid. Som nyvald ordførar tok han i februar 1905 til å føre møteboka for kommunestyret på nynorsk. | <onlyinclude>I Lavik var Trædal sentral i språkskiftet til nynorsk i kommuen, som valda lite strid. Han var formann i skulestyret då nynorsk vart innførd i skulane med skulestyrevedtak 31.12.1900, og han tok til å nytte nynorsk i saksførehavinga til skulestyret på same tid. Som nyvald ordførar tok han i februar 1905 til å føre møteboka for kommunestyret på nynorsk.</onlyinclude> | ||
Han skreiv ein god del i aviser, som [[Firda- og Sygnafylkets avis]] (til 1893), [[Den 17de Mai]] og [[Verdens Gang]]. Han var ein mykje nytta talar, mellom anna var han på føredragsferd i Danmark og Sverige i 1889. | Han skreiv ein god del i aviser, som [[Firda- og Sygnafylkets avis]] (til 1893), [[Den 17de Mai]] og [[Verdens Gang]]. Han var ein mykje nytta talar, mellom anna var han på føredragsferd i Danmark og Sverige i 1889. | ||
Linje 78: | Linje 78: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1857]] | [[Kategori:Fødsler i 1857]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1924]] | [[Kategori:Dødsfall i 1924]] | ||
{{F1}} |