4 210
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Trenger kildereferanser}} | {{Trenger kildereferanser}} | ||
'''[[Lauritz Bastiansen Stabel (d. 1669)|Lauritz Bastiansen Stabel]]''' (1604 - 18. januar 1669 i [[Trondheim]]) var [[fogd]] og senere forretningsmann og | '''[[Lauritz Bastiansen Stabel (d. 1669)|Lauritz Bastiansen Stabel]]''' (1604 - 18. januar 1669 i [[Trondheim]]) var [[fogd]] og senere forretningsmann og [[borgermester]] i Trondheim. Han ble en av de mest betydningsfulle og fremtredende trondheimsborgere på midten av 1600-tallet med betydelige økonomiske interesser og en rekke økonomiske aktiviteter. | ||
Han var først fogd i Inderøy og Sparbu 1632–34. Dette embetet ble han fradømt. Han flyttet så til Værnes hovedgård i Stjørdal og ble fogd der fra 1636. Han ble raskt en av de aller største eiendomsbesittende fogder og hadde hånd om en rekke gårder i Stjørdal og hele det store Meråkergodset. Han var andelseier i Ytterøens kobberverk. Han drev stort innen sagbruk og trelast og eide her bl.a Ulstad og Vigden sagbruk. Han og kona Karen forærte en praktfull altertavle til Værnes kirke i 1639. De ga videre alterstaker til kirken i 1641. Flyttet til Trondheim og ble borgermester frem til sin død. Han ble kongens ombudsmann for Reins kloster len fra 1642. | Han var først fogd i Inderøy og Sparbu 1632–34. Dette embetet ble han fradømt. Han flyttet så til Værnes hovedgård i Stjørdal og ble fogd der fra 1636. Han ble raskt en av de aller største eiendomsbesittende fogder og hadde hånd om en rekke gårder i Stjørdal og hele det store Meråkergodset. Han var andelseier i Ytterøens kobberverk. Han drev stort innen sagbruk og trelast og eide her bl.a Ulstad og Vigden sagbruk. Han og kona Karen forærte en praktfull altertavle til Værnes kirke i 1639. De ga videre alterstaker til kirken i 1641. Flyttet til Trondheim og ble borgermester frem til sin død. Han ble kongens ombudsmann for Reins kloster len fra 1642. | ||
Han eide også flere gårder i Strinda som Leangen, Brøset,[[Rønningen]] og [[Persaunet]]. Selv bodde han i Trondheim i Vår Frue sogn. Han kom gjennom sin kone enten i arv eller ved kjøp i besittelse av den store Stenhusgård som den ble kalt, og som var den gamle rådhusbygningen. Det var en prektig murgård og det var svært sjelden at det fantes bygninger i stein på den tiden, og at disse ble brukt som privatbolig. Denne bygningen gikk tapt i brann i 1651 og Stabel bodde etter det i et trehus lengre ned i sognet. | Han eide også flere gårder i Strinda som Leangen, Brøset, [[Rønningen]] og [[Persaunet]]. Selv bodde han i Trondheim i Vår Frue sogn. Han kom gjennom sin kone enten i arv eller ved kjøp i besittelse av den store Stenhusgård som den ble kalt, og som var den gamle rådhusbygningen. Det var en prektig murgård og det var svært sjelden at det fantes bygninger i stein på den tiden, og at disse ble brukt som privatbolig. Denne bygningen gikk tapt i brann i 1651 og Stabel bodde etter det i et trehus lengre ned i sognet. | ||
Han deltok ved arvehyllingen i Christiania i 1661 som senere dannet grunnlaget for eneveldet. | Han deltok ved arvehyllingen i Christiania i 1661 som senere dannet grunnlaget for eneveldet. |
redigeringer