Skribenter
95 854
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
==De siste årene== | ==De siste årene== | ||
{{thumb|Lauritz Nielssøn minneplakett.jpg|Minneplate over Lauritz Nilssøn i Johanneskirken i Vilnius.}} | |||
Lauritz måtte vende tilbake til Braunsberg uten å ha fått noe gjensyn med Norge. I 1610 reiste han så videre til Riga. Der ble han helt til 1621, da svenskene beleira byen. Under beleiringa møtte han Gustav II Adolf av Sverige, som skal ha ropt «Din helvetes gubbe, lever du fremdeles? Er du ikke blitt mer fornuftig med årene? Vil du aldri åpne øynene for sannheten, din muldvarp! Eller vet du virkelig ikke om den evige ild som venter deg om du ikke slutter deg til den sanne religion?» Lauritz skal rolig ha svart: «Det er mitt håp at min tro vil lede meg bort fra det sted som Deres Majestet er på vei mot.»<ref>Sitert fra Garstein, 1998 s. 23.</ref> Til tross for kongens motvilje mot jesuittpresten fikk Lauritz og hans følge fritt leide til Vilnius, hvor han slutta seg til den lokale jesuittkommuniteten. | Lauritz måtte vende tilbake til Braunsberg uten å ha fått noe gjensyn med Norge. I 1610 reiste han så videre til Riga. Der ble han helt til 1621, da svenskene beleira byen. Under beleiringa møtte han Gustav II Adolf av Sverige, som skal ha ropt «Din helvetes gubbe, lever du fremdeles? Er du ikke blitt mer fornuftig med årene? Vil du aldri åpne øynene for sannheten, din muldvarp! Eller vet du virkelig ikke om den evige ild som venter deg om du ikke slutter deg til den sanne religion?» Lauritz skal rolig ha svart: «Det er mitt håp at min tro vil lede meg bort fra det sted som Deres Majestet er på vei mot.»<ref>Sitert fra Garstein, 1998 s. 23.</ref> Til tross for kongens motvilje mot jesuittpresten fikk Lauritz og hans følge fritt leide til Vilnius, hvor han slutta seg til den lokale jesuittkommuniteten. | ||
| Linje 37: | Linje 37: | ||
==Ettermæle== | ==Ettermæle== | ||
{{thumb| | {{thumb|Klosterlasse minneplate Tønsberg.jpeg|Minneplate avduket 5. mai 2022 utenfor St. Olav kirke i fødebyen Tønsberg.|Den katolske kirke|2022}} | ||
Lauritz Nilssøn utpeker seg som en av ytterst få nordmenn som var internasjonalt kjent i sin tid. Etter hans død ble han gradvis glemt av de fleste, men på 1900-tallet ble han trukket fram igjen av kirkehistorikere som [[Oluf Kolsrud]] og [[Oskar Garstein]]. Han har også blitt trukket fram som et negativt eksempel. I Andreas Brandruds bok ''Klosterlasse : et bidrag til den jesuitiske propagandas historie i Norden'' fra 1895 gjentas eldre protestantisk propaganda omkring jesuittordenen, og denne boka var medvirkende til at forbudet mot at jesuitter kunne oppholde seg i Norge ble opprettholdt da andre ordener ble tillatt i 1897. | Lauritz Nilssøn utpeker seg som en av ytterst få nordmenn som var internasjonalt kjent i sin tid. Etter hans død ble han gradvis glemt av de fleste, men på 1900-tallet ble han trukket fram igjen av kirkehistorikere som [[Oluf Kolsrud]] og [[Oskar Garstein]]. Han har også blitt trukket fram som et negativt eksempel. I Andreas Brandruds bok ''Klosterlasse : et bidrag til den jesuitiske propagandas historie i Norden'' fra 1895 gjentas eldre protestantisk propaganda omkring jesuittordenen, og denne boka var medvirkende til at forbudet mot at jesuitter kunne oppholde seg i Norge ble opprettholdt da andre ordener ble tillatt i 1897. | ||
| Linje 52: | Linje 52: | ||
Et noe indirekte minne om Lauritz er en alterbilde som nå henger i [[Andebu kirke]]. Det store bildet hang opprinnelig i [[Mariakirken (Tønsberg)|Mariakirken]] i Tønsberg, som har forsvunnet. Det ble kjøpt inn av Nils Lauritzsøn sammen med borgermester Peter Throndssøn. Bildet illustrerer katolisismens betydning i hjemmet hvor Lauritz vokste opp. | Et noe indirekte minne om Lauritz er en alterbilde som nå henger i [[Andebu kirke]]. Det store bildet hang opprinnelig i [[Mariakirken (Tønsberg)|Mariakirken]] i Tønsberg, som har forsvunnet. Det ble kjøpt inn av Nils Lauritzsøn sammen med borgermester Peter Throndssøn. Bildet illustrerer katolisismens betydning i hjemmet hvor Lauritz vokste opp. | ||
På 400 årsdagen for hans død, 5. mai 2022 ble han hedret med en rekviemmesse i [[St. Olav kirke (Tønsberg)|St. Olav kirke]] i fødebyen Tønsberg. Det ble også avduket en minneplate over ham på utsiden av kirken ved hovedinngangen.<ref>[https://www.katolsk.no/nyheter/2022/05/klosterlasse-kom-hjem-messe-og-avduking-av-minneplate-i-tonsberg Klosterlasse kom hjem: Messe og avduking av minneplate i Tønsberg], [[katolsk.no]], 12. mai 2022</ref> | På 400 årsdagen for hans død, 5. mai 2022 ble han hedret med en rekviemmesse i [[St. Olav kirke (Tønsberg)|St. Olav kirke]] i fødebyen Tønsberg. Det ble også avduket en minneplate over ham på utsiden av kirken ved hovedinngangen, med teksten «Kjent for sin lærdom og utrettelige innsats for å bringe Den katolske kirke tilbake til Norden».<ref>[https://www.katolsk.no/nyheter/2022/05/klosterlasse-kom-hjem-messe-og-avduking-av-minneplate-i-tonsberg Klosterlasse kom hjem: Messe og avduking av minneplate i Tønsberg], [[katolsk.no]], 12. mai 2022</ref> | ||
3. mai 2022 vedtok også [[Tønsberg kommune]] å endre navn til [[Klosterlasses gate (Tønsberg)|Klosterlasses gate]] på den delen av [[Sandefjordgaten (Tønsberg)|Sandefjordgaten]] som går fra [[Botnegaten (Tønsberg)|Botnegaten]], forbi kirken og til [[Vålegaten (Tønsberg)|Vålegaten]].<ref>[https://www.katolsk.no/nyheter/2022/05/400-ar-siden-klosterlasse-dode-far-gate-oppkalt-etter-seg 400 år siden Klosterlasse døde: Får gate oppkalt etter seg], [[katolsk.no]], 5. mai 2022</ref> | 3. mai 2022 vedtok også [[Tønsberg kommune]] å endre navn til [[Klosterlasses gate (Tønsberg)|Klosterlasses gate]] på den delen av [[Sandefjordgaten (Tønsberg)|Sandefjordgaten]] som går fra [[Botnegaten (Tønsberg)|Botnegaten]], forbi kirken og til [[Vålegaten (Tønsberg)|Vålegaten]].<ref>[https://www.katolsk.no/nyheter/2022/05/400-ar-siden-klosterlasse-dode-far-gate-oppkalt-etter-seg 400 år siden Klosterlasse døde: Får gate oppkalt etter seg], [[katolsk.no]], 5. mai 2022</ref> | ||