Skribenter
95 606
redigeringer
→Misjonsvirksomhet
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
I 1600 vendte han igjen oppmerksomheten fullt ut mot Skandinavia. Han skrev en omfattende rapport om muligheten for å vinne Danmark-Norge tilbake for Den katolske kirke. Han skrev også et forsvarsskrift for katolisismen, ''Confessio Christiana'', i 1604. Dette oversatte han til dansk året etter. I 1606 fikk han så anbefalingsbrev fra den tysk-romerske keiseren og tre konger, og reiste til København for å oppsøke [[Christian IV]]. Han hadde to formål med reisa: Å overtale den dansk-norske kongen til å vende tilbake til katolisismen, og å be om reisepass til Norge. Det første punktet hadde han nok ikke store forhåpninger til, men å kunne besøke sitt fødeland var nok mer realistisk. | I 1600 vendte han igjen oppmerksomheten fullt ut mot Skandinavia. Han skrev en omfattende rapport om muligheten for å vinne Danmark-Norge tilbake for Den katolske kirke. Han skrev også et forsvarsskrift for katolisismen, ''Confessio Christiana'', i 1604. Dette oversatte han til dansk året etter. I 1606 fikk han så anbefalingsbrev fra den tysk-romerske keiseren og tre konger, og reiste til København for å oppsøke [[Christian IV]]. Han hadde to formål med reisa: Å overtale den dansk-norske kongen til å vende tilbake til katolisismen, og å be om reisepass til Norge. Det første punktet hadde han nok ikke store forhåpninger til, men å kunne besøke sitt fødeland var nok mer realistisk. | ||
Lauritz ble arrestert kort tid etter at han kom til København, og kongen innkalte universitetsledelsen for å foreta et avhør. Dette skulle skje klokka seks på morgenen, men Lauritz Nilsson møtte ikke. Hans begrunnelse var at han ikke var underlagt [[Københavns universitet]]. Klokka tolv ble han innbrakt, og det ble gjennomført et forhør. Blant de som var til stede var nordmannen [[Cort Aslakssøn]], som var den første norske professor i København. Lauritz hadde undervurdert Christian IVs frykt for katolske misjonærer, og jesuittene ble sett på som de aller farligste. Etter denne episoden ble lovverket skjerpa betraktelig, slik at det ble dødsstraff for jesuitter og andre katolske prester som ble pågrepet i rikene. Kongen bestemte at Lauritz skulle utvises fra Danmark-Norge for alltid. Det kan her nevnes at under rettssaken mot [[Hjortbrødrene]] i [[Gjerpen prestegjeld|Gjerpen]] i 1613 ble [[Jacob Hjorth|Jacob]] og [[ | Lauritz ble arrestert kort tid etter at han kom til København, og kongen innkalte universitetsledelsen for å foreta et avhør. Dette skulle skje klokka seks på morgenen, men Lauritz Nilsson møtte ikke. Hans begrunnelse var at han ikke var underlagt [[Københavns universitet]]. Klokka tolv ble han innbrakt, og det ble gjennomført et forhør. Blant de som var til stede var nordmannen [[Cort Aslakssøn]], som var den første norske professor i København. Lauritz hadde undervurdert Christian IVs frykt for katolske misjonærer, og jesuittene ble sett på som de aller farligste. Etter denne episoden ble lovverket skjerpa betraktelig, slik at det ble dødsstraff for jesuitter og andre katolske prester som ble pågrepet i rikene. Kongen bestemte at Lauritz skulle utvises fra Danmark-Norge for alltid. Det kan her nevnes at under rettssaken mot [[Hjortbrødrene]] i [[Gjerpen prestegjeld|Gjerpen]] i 1613 ble [[Jacob Hjorth|Jacob]] og [[Christoffer Hjort (1561–1616)|Christoffer Hjort]]s korrespondanse med Laurtiz Nilssøn brukt som fellende bevis mot dem. | ||
==De siste årene== | ==De siste årene== | ||