Skribenter
95 756
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Leangkollen]]''', [[Bleikeråsen (Asker)|Bleikeråsen]] 215 i [[Asker kommune|Asker]], er et kurs- og konferansehotell, opprinnelig bygd som hytte for [[Vidkun Quisling]] under [[andre verdenskrig]] og kalt «Ørneredet» etter tysk forbilde. Oppført på husmannsplassen Bråten under [[Bleiker (navnegård i Asker)|Bleiker]]. Quisling overtok skjøtet på eiendommen 17. juli 1942, kjøpt av eieren av Bleiker gård, Bjørn Mortensen som også var sjef for [[Hirden]] i Asker. Eiendommen var på 58 dekar. | '''[[Leangkollen]]''', [[Bleikeråsen (Asker)|Bleikeråsen]] 215 i [[Asker kommune|Asker]], er et kurs- og konferansehotell, opprinnelig bygd som hytte for [[Vidkun Quisling]] under [[andre verdenskrig]] og kalt «Ørneredet» etter tysk forbilde. Oppført på husmannsplassen Bråten under [[Bleiker (navnegård i Asker)|Bleiker]]. Quisling overtok skjøtet på eiendommen 17. juli 1942, kjøpt av eieren av Bleiker gård, Bjørn Mortensen som også var sjef for [[Hirden]] i Asker. Eiendommen var på 58 dekar. | ||
Hytta ble lite brukt under krigen, da den ennå ikke var ferdigstilt og sikret ved krigens slutt. Arkitekten bak det nasjonalromantiske laftebygget på 600 m2 med stor gildehall var [[Wilhelm K. Essendrop]] (1893–1971), som også hadde ansvaret for ombyggingen av den nybarokke [[Villa Grande]] på [[Bygdøy]] til Quislings middelalderinspirerte førerbolig Gimle. | Hytta ble lite brukt under krigen, da den ennå ikke var ferdigstilt og sikret ved krigens slutt. Arkitekten bak det nasjonalromantiske laftebygget på 600 m2 med stor gildehall var [[Wilhelm K. Essendrop]] (1893–1971), som også hadde ansvaret for ombyggingen av den nybarokke [[Villa Grande]] på [[Bygdøy]] til Quislings middelalderinspirerte førerbolig Gimle. Hytta ble levert av [[Heggedal Bruk]], eid av [[Alf Larsen Whist]]. | ||
Etter frigjøringen i 1945 ble Leangkollen overtatt av staten ved [[Direktoratet for fiendtlig eiendom]], og i 1947 ble stedet solgt til [[Norsk Sjømannsforbund]], som brukte det som ferie- og hvilehjem for sjøfolk. Fra 1970 drev forbundet Leangkollen som kurs- og konferansesenter, og etter flere ombygginger og utvidelser av anlegget inngikk de i 1999 en avtale med Choice Hotels om langtidsutleie av hotellet, som samtidig skiftet navn til Quality Hotel Leangkollen. Hotellet har 98 gjesterom med i alt 156 senger (2008), restaurant, bar, sauna, innendørs svømmebasseng, samt møterom med plass for totalt ca. 650 personer. | Etter frigjøringen i 1945 ble Leangkollen overtatt av staten ved [[Direktoratet for fiendtlig eiendom]], og i 1947 ble stedet solgt til [[Norsk Sjømannsforbund]], som brukte det som ferie- og hvilehjem for sjøfolk. Fra 1970 drev forbundet Leangkollen som kurs- og konferansesenter, og etter flere ombygginger og utvidelser av anlegget inngikk de i 1999 en avtale med Choice Hotels om langtidsutleie av hotellet, som samtidig skiftet navn til Quality Hotel Leangkollen. Hotellet har 98 gjesterom med i alt 156 senger (2008), restaurant, bar, sauna, innendørs svømmebasseng, samt møterom med plass for totalt ca. 650 personer. |