Legevintergrønn i Østfold: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Oppstart av artikkel)
 
(Beskrevet art)
Linje 16: Linje 16:
}}[[Legevintergrønn i Østfold|Legevintergrønn]] er en spontan art med østlig utbredelse i Østfold. Legevintergrønn er en av to underarter av storvintergrønn.  Den vokser på god moldjord i både bar- og løvskoger, og på myrkanter.
}}[[Legevintergrønn i Østfold|Legevintergrønn]] er en spontan art med østlig utbredelse i Østfold. Legevintergrønn er en av to underarter av storvintergrønn.  Den vokser på god moldjord i både bar- og løvskoger, og på myrkanter.
==Hyppighet og utbredelse==
==Hyppighet og utbredelse==
Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen.
Legevintergrønn er spontan og er ganske sjelden i 5x5-kmskalen og spredt 1x1-kmskalen. Den har en østlig utbredelse<ref>Legevintergrønn i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Pyrola_rotundifolia_subsp._rotundifolia.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.  
==Økologi==
==Økologi==
Sjekk floraer og Artsdatabankens nettsider, men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold.
I Østfold vokser Legevintergrønn på frisk til fuktig, noe næringsrik jord i bar-, løv og blandingsskoger. Den opptrer ofte grupper i lysninger i skogen og i skogbryn<ref name=":0">Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns flora''. - Föreningen Bohusläns flora. Uddevalla. 731 s.</ref>.
==Oppdagelseshistorikk==
==Oppdagelseshistorikk==
Første innsamling og første litteraturomtale. Ikke oppdagelser generelt. Sjekk Wilse 1779, Wikström 1828 (ikke nettbiblioteket), Collett 1868, Blyttenes floraer som er åpent tilgjengelig i Nasjonalbibliotekets database, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag".
Legevintergrønn ble først samlet av Robert Collett i 1865 «Vesterøen, en af Hvalerøene»<ref>Collett, Robert 21.6.1865. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1702331711 digitalt] på GBIF.</ref>. Legevintergrønn omtales først av Jacob Nicolai Wilse i 1779. «Skade at denne næsten altid grønne Urt ey vil lade seg forplante i Haven»<ref>[[Wilse, Jacob Nicolai]] 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. [https://www.nb.no/items/c87712c1ccce763e95a84278bba2a77e?page=127&searchText=pyrola Digital] versjon på Nettbiblioteket.</ref>.
 
Sjekk [[Østfoldflora/bibliografi|Østfoldflora/bibliograf]]. Bruker du litteratur som ikke finnes i Østfoldflora/bibliografi legg den også inn på denne siden, gjerne fra andre bibliotek med permanente lenker. For eldste innsamling sjekk Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer på belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år.
==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
Sjekk 5x5 km-karta, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt. med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang?
I Bohuslän beskrives det at legevintergrønn også vokser i hager og gressmark som gror igjen av osp og bjørk<ref name=":0" />. Gjengroing er en klar tendens i Østfold også, så det bør ikke ble færre vokseplasser for arten.
==Forvaltningsstatus==
==Forvaltningsstatus==
Sjekk Artsdatabankens nettsider. Basert økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status for Østfold isolert. Sjekk artens status på [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Har Østfold nasjonal ansvar for arten?
Legevintergrønn regnes som spontan og livskraftig (LC)<ref>Ekspertkomité for rødlisting av karplanter. Vurdering av «Art norsk og latin» for Norge. Rødlista for arter, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/taxon/Pyrola%20rotundifolia%20subsp.%20rotundifolia/101817 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.
==Kulturhistorie==
Sjekk Ove Arbo Høeg 1974.
==Kommentarer==
Er det tidligere feilangivelser som er verdt å nevne? Feilangivelser i Artskart som er mer eller mindre umulig å fjerne. Sees feil i Artskart bør kilden eller dataeier av aktuelt datasett kontaktes og be om rettelser.
==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==
<references />
<references />

Sideversjonen fra 18. mar. 2023 kl. 11:09

Legevintergrønn i Østfold
av 228 5x5 km-ruter
av 4680 km-ruter
av 445009 0,1 km-ruter

Legevintergrønn er en spontan art med østlig utbredelse i Østfold. Legevintergrønn er en av to underarter av storvintergrønn. Den vokser på god moldjord i både bar- og løvskoger, og på myrkanter.

Hyppighet og utbredelse

Legevintergrønn er spontan og er ganske sjelden i 5x5-kmskalen og spredt 1x1-kmskalen. Den har en østlig utbredelse[1].

Økologi

I Østfold vokser Legevintergrønn på frisk til fuktig, noe næringsrik jord i bar-, løv og blandingsskoger. Den opptrer ofte grupper i lysninger i skogen og i skogbryn[2].

Oppdagelseshistorikk

Legevintergrønn ble først samlet av Robert Collett i 1865 på «Vesterøen, en af Hvalerøene»[3]. Legevintergrønn omtales først av Jacob Nicolai Wilse i 1779. «Skade at denne næsten altid grønne Urt ey vil lade seg forplante i Haven»[4].

Utviklingstrekk, endringer i tid og rom

I Bohuslän beskrives det at legevintergrønn også vokser i hager og gressmark som gror igjen av osp og bjørk[2]. Gjengroing er en klar tendens i Østfold også, så det bør ikke ble færre vokseplasser for arten.

Forvaltningsstatus

Legevintergrønn regnes som spontan og livskraftig (LC)[5].

Kilder og litteratur

  1. Legevintergrønn i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
  2. 2,0 2,1 Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns flora. - Föreningen Bohusläns flora. Uddevalla. 731 s.
  3. Collett, Robert 21.6.1865. Herbarieark digitalt på GBIF.
  4. Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. 588s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  5. Ekspertkomité for rødlisting av karplanter. Vurdering av «Art på norsk og latin» for Norge. Rødlista for arter, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.

Eksterne lenker

  • Art, Arter på nett, Artsdatabanken
  • Art hos Store norske leksikon
  • Art hos Norsk Wikipedia (bruk permalenke i venstremenyen)
  • Art hos Artsdatabanken

(slettes når det ikke finnes på aktuelt nettsted)