Legevintergrønn i Østfold: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m (Bildeformat) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
| oppdatert =2.9.2022 | | oppdatert =2.9.2022 | ||
| kart5x5 =Pyrola_rotundifolia_subsp._rotundifolia.png | | kart5x5 =Pyrola_rotundifolia_subsp._rotundifolia.png | ||
| ruter5x5 =54 | | ruter5x5 =54 | ||
| kart1x1 =Pyrola_rotundifolia_subsp._rotundifolia_1.png | | kart1x1 =Pyrola_rotundifolia_subsp._rotundifolia_1.png | ||
| ruter1x1 =86 | | ruter1x1 =86 | ||
| ruter01a =84 | | ruter01a =84 | ||
| først =1865 | | først =1865 | ||
| sist =2022 | | sist =2022 | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
I Østfold vokser Legevintergrønn på frisk til fuktig, noe næringsrik jord i bar-, løv og blandingsskoger. Den opptrer ofte grupper i lysninger i skogen og i skogbryn<ref name=":0">Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns flora''. - Föreningen Bohusläns flora. Uddevalla. 731 s.</ref>. | I Østfold vokser Legevintergrønn på frisk til fuktig, noe næringsrik jord i bar-, løv og blandingsskoger. Den opptrer ofte grupper i lysninger i skogen og i skogbryn<ref name=":0">Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns flora''. - Föreningen Bohusläns flora. Uddevalla. 731 s.</ref>. | ||
==Oppdagelseshistorikk== | ==Oppdagelseshistorikk== | ||
Legevintergrønn ble først samlet av Robert Collett i 1865 på «Vesterøen, en af Hvalerøene»<ref>Collett, Robert 21.6.1865. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1702331711 digitalt] på GBIF.</ref>. Legevintergrønn omtales først av Jacob Nicolai Wilse i 1779. «Skade at denne næsten altid grønne Urt ey vil lade seg forplante i Haven»<ref>[[Wilse, Jacob Nicolai]] 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. [https://www.nb.no/items/c87712c1ccce763e95a84278bba2a77e?page=127&searchText=pyrola Digital] versjon på Nettbiblioteket.</ref>. | Legevintergrønn ble først samlet av Robert Collett i 1865 på «Vesterøen, en af Hvalerøene»<ref>Collett, Robert 21.6.1865. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1702331711 digitalt] på GBIF.</ref>. Legevintergrønn omtales først av Jacob Nicolai [[Jacob Nicolai Wilse|Wilse]] i 1779. «Skade at denne næsten altid grønne Urt ey vil lade seg forplante i Haven»<ref>[[Wilse, Jacob Nicolai]] 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. [https://www.nb.no/items/c87712c1ccce763e95a84278bba2a77e?page=127&searchText=pyrola Digital] versjon på Nettbiblioteket.</ref>. | ||
==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom== | ==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom== | ||
I Bohuslän beskrives det at legevintergrønn også vokser i hager og gressmark som gror igjen av osp og bjørk<ref name=":0" />. Gjengroing er en klar tendens i Østfold også, så det bør ikke ble færre vokseplasser for arten. | I Bohuslän beskrives det at legevintergrønn også vokser i hager og gressmark som gror igjen av osp og bjørk<ref name=":0" />. Gjengroing er en klar tendens i Østfold også, så det bør ikke ble færre vokseplasser for arten. | ||
Sideversjonen fra 19. mar. 2023 kl. 10:39
| Legevintergrønn | |
|---|---|
| Pyrola rotundifolia subsp. rotundifolia L. | |
| Lyngfamilien | |
| Kart og graf oppdatert: | 2.9.2022 |
| |
| 54 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 86 av 4680 km-ruter | |
| 84 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1865 |
| Sist funnet: | 2022 |
Legevintergrønn er en spontan art med østlig utbredelse i Østfold. Legevintergrønn er en av to underarter av storvintergrønn. Den vokser på god moldjord i både bar- og løvskoger, og på myrkanter.
Hyppighet og utbredelse
Legevintergrønn er spontan og er ganske sjelden i 5x5-kmskalen og spredt 1x1-kmskalen. Den har en østlig utbredelse[1].
Økologi
I Østfold vokser Legevintergrønn på frisk til fuktig, noe næringsrik jord i bar-, løv og blandingsskoger. Den opptrer ofte grupper i lysninger i skogen og i skogbryn[2].
Oppdagelseshistorikk
Legevintergrønn ble først samlet av Robert Collett i 1865 på «Vesterøen, en af Hvalerøene»[3]. Legevintergrønn omtales først av Jacob Nicolai Wilse i 1779. «Skade at denne næsten altid grønne Urt ey vil lade seg forplante i Haven»[4].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
I Bohuslän beskrives det at legevintergrønn også vokser i hager og gressmark som gror igjen av osp og bjørk[2]. Gjengroing er en klar tendens i Østfold også, så det bør ikke ble færre vokseplasser for arten.
Forvaltningsstatus
Legevintergrønn regnes som spontan og livskraftig (LC)[5].
Kilder og litteratur
- ↑ Legevintergrønn i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ 2,0 2,1 Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns flora. - Föreningen Bohusläns flora. Uddevalla. 731 s.
- ↑ Collett, Robert 21.6.1865. Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. 588s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Ekspertkomité for rødlisting av karplanter. Vurdering av «Art på norsk og latin» for Norge. Rødlista for arter, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
Eksterne lenker
- Art, Arter på nett, Artsdatabanken
- Art hos Store norske leksikon
- Art hos Norsk Wikipedia (bruk permalenke i venstremenyen)
- Art hos Artsdatabanken
(slettes når det ikke finnes på aktuelt nettsted)