322 339
redigeringer
Leif Bothner: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
hbr
(ny overskrift, lenke til Stockholm og den norske legasjonen) |
m (hbr) |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Leif bothner.jpg|Leif Bothner, legendarisk ordfører i Harstad. Hans «regjeringstid» fikk den positive betegnelsen «Bothner-perioden»|Sør-Troms Museum, avd. Trondenes.}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Leif bothner.jpg|Leif Bothner, legendarisk ordfører i Harstad. Hans «regjeringstid» fikk den positive betegnelsen «Bothner-perioden»|Sør-Troms Museum, avd. Trondenes.}} | ||
'''[[Leif Bothner]]''' (født [[7. mai]] [[1905]] i [[Torsken kommune]] på [[Senja]], død 6. februar [[1986]]) var lokal [[Milorg|Milorg-leder]] under [[andre verdenskrig]] og ordfører i [[Harstad kommune|Harstad]] i 12 år fra 1952 til 1963. Denne epoken er i ettertid blitt kalt «Bothner-perioden» i Harstad, og betegner et tidsrom med sterk vekst og gjennomføring av flere monumentale byggeprosjekter som speiderhus, soldathjem, samfunnshus, svømmehall, [[Harstad kirke|kirke]] og kino, hvor de to siste var blant de fineste i landet. Han representerte [[Harstad Høyre]] i bystyret og var også [[Troms Høyre]]s 1. varamann til [[Stortinget]] i perioden [[1961]]-[[1965]]. Han var gift med Anna Bothner, født [[1. september]] [[1911]], død [[30. august]] [[1993]].</onlyinclude> | |||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Bothners far, [[Willads Bothner]] ([[1873]]-[[1942]]), kom opprinnelig fra [[Kristiansund]]. I 1899 kom han til [[Holmenvær]] i Torsken som den gangen var et av Norges største fiskevær hvor over 1000 mennesker var i virksomhet under vinterfisket 1894. Han var gift med Gjertrud Amalie Øveraas (senere benevnt som [[Amalie Bothner]]), og kjøpte fiskeværet sammen med sin svigerfar kaptein [[Oluf G. Øveraas]]. Da båtmotoren kom omkring 1908, hadde dette fiskeværet utspilt sin rolle, og fraflyttingen gikk raskt. | Bothners far, [[Willads Bothner]] ([[1873]]-[[1942]]), kom opprinnelig fra [[Kristiansund]]. I 1899 kom han til [[Holmenvær]] i Torsken, som den gangen var et av Norges største fiskevær hvor over 1000 mennesker var i virksomhet under vinterfisket 1894. Han var gift med Gjertrud Amalie Øveraas (senere benevnt som [[Amalie Bothner]]), og kjøpte fiskeværet sammen med sin svigerfar kaptein [[Oluf G. Øveraas]]. Da båtmotoren kom omkring 1908, hadde dette fiskeværet utspilt sin rolle, og fraflyttingen gikk raskt. | ||
Bothner-familien flyttet til Harstad i [[1914]], hvor Leif tok middelskoleeksamen i [[1921]]. På idrettsfronten gjorde han seg gjeldende som keeper på [[Harstad Idrettslag]]. Faren ble kontorsjef hos firmaet Kristian Holst. En stilling som Leif Bothner overtok da faren sluttet i [[1936]], og hadde til han ble ansatt som leder av Harstad-kontoret for det statseide forretningsforetaket [[Norsk Brenselimport A/S]] og sekretær i [[Nord-Norges Brenselsråd]] i [[1942]]. | Bothner-familien flyttet til Harstad i [[1914]], hvor Leif tok middelskoleeksamen i [[1921]]. På idrettsfronten gjorde han seg gjeldende som keeper på [[Harstad Idrettslag]]. Faren ble kontorsjef hos firmaet Kristian Holst. En stilling som Leif Bothner overtok da faren sluttet i [[1936]], og hadde til han ble ansatt som leder av Harstad-kontoret for det statseide forretningsforetaket [[Norsk Brenselimport A/S]] og sekretær i [[Nord-Norges Brenselsråd]] i [[1942]]. | ||
Leif Bothner vokste opp sammen med søstrene Bjørg (f. 1897 i Kristiansund) og Ruth (f. 1912 i Holmenvær) og brødrene [[Søren Bothner]] (f. 1899 i Kristiansund) og Odd Bothner (f. 1903 i Holmenvær). Brødrene ble betydelige forretningsmenn, og Søren og Odd startet det kjente firmaet [[Brødr. Bothner A/S]] i 1926. I 1928 reiste Odd Bothner til Argentina og slo seg ned i Obera, Misiones der han etablerte seg som plantasjeeier. I 1936 flyttet også foreldrene Amalie og Willads til samme sted. | Leif Bothner vokste opp sammen med søstrene Bjørg (f. 1897 i Kristiansund) og Ruth (f. 1912 i Holmenvær) og brødrene [[Søren Bothner]] (f. 1899 i Kristiansund) og Odd Bothner (f. 1903 i Holmenvær). Brødrene ble betydelige forretningsmenn, og Søren og Odd startet det kjente firmaet [[Brødr. Bothner A/S]] i 1926. I 1928 reiste Odd Bothner til [[Argentina]] og slo seg ned i Obera, Misiones der han etablerte seg som plantasjeeier. I 1936 flyttet også foreldrene Amalie og Willads til samme sted. | ||
Leif Bothner var en ivrig idrettsmann i sin ungdom, og i voksen alder aktiv skytter samt forkjemper for speidersaken. | Leif Bothner var en ivrig idrettsmann i sin ungdom, og i voksen alder aktiv skytter samt forkjemper for speidersaken. | ||
== Milorgs mann i Harstad == | == Milorgs mann i Harstad == | ||
{{thumb høyre|Leif_Bothner_2.jpg|Ordfører Leif Bothner i samtale med prinsesse Astrid i forbindelse med Harstadmessa i juli 1959.}} | |||
Bothner var mobiliseringsdisponert som sersjant før 1940, men da krigen kom, ble han utskreven som fenrik og tjenestegjorde i DK-staben som leder for Kvarter- og transportkontoret. | Bothner var mobiliseringsdisponert som sersjant før 1940, men da krigen kom, ble han utskreven som fenrik og tjenestegjorde i DK-staben som leder for Kvarter- og transportkontoret. | ||
Under okkupasjonstiden utmerket han seg som leder av [[Milorg]]s lokale avdeling i Harstad-regionen. Hans stilling i [[Norsk Brenselimport A/S]] og [[Nord-Norges Brenselråd]] ga ham anledning til å reise månedlige turer til Sverige. Blant annet var han ofte i [[Stockholm]], hvor han hadde kontakt med [[Stockholmslegasjonen|den norske legasjonen]] der. | Under okkupasjonstiden utmerket han seg som leder av [[Milorg]]s lokale avdeling i Harstad-regionen. Hans stilling i [[Norsk Brenselimport A/S]] og [[Nord-Norges Brenselråd]] ga ham anledning til å reise månedlige turer til Sverige. Blant annet var han ofte i [[Stockholm]], hvor han hadde kontakt med [[Stockholmslegasjonen|den norske legasjonen]] der. | ||
| Linje 44: | Linje 44: | ||
*Medlem stedlig styre i AS Vinmonopolet i en årrekke | *Medlem stedlig styre i AS Vinmonopolet i en årrekke | ||
*Medlem bygningrådet 1968-1971 | *Medlem bygningrådet 1968-1971 | ||
== Anekdoter == | == Anekdoter == | ||
Leif Bothner ivret som ordfører for at Harstad skulle få eget vinmonopolutsalg. Men de statlige kriteriene for dette var at byen måtte ha minst 4000 innbyggere. Og Harstad lå like under dette tallet. Da det kom opp planer om å bygge et høyhus i Harstad til boligformål ([[ | Leif Bothner ivret som ordfører for at Harstad skulle få eget vinmonopolutsalg. Men de statlige kriteriene for dette var at byen måtte ha minst 4000 innbyggere. Og Harstad lå like under dette tallet. Da det kom opp planer om å bygge et høyhus i Harstad til boligformål (Punkthuset i [[Skolegata (Harstad)|Skolegata]]), het det at dette var Bothners prosjekt for å øke innbyggertallet slik at polet ble en realitet. Det fantes nemlig ikke areal i byen til å bygge tilstrekkelig mange vanlige boligenheter. Om Punkthuset, som var ferdig i 1957, ga det tilsiktede utslaget, er tvilsomt, for polet kom allerede i [[1953]]. | ||
- - - | - - - | ||
Ved fredsslutningen i [[1945]] ledet Botner forhandlingene med tyskerne om overgivelse og norsk overtakelse. I den forbindelse møtte han opp i «Russeleiren» på Trondenes sammen med den tyske kommandanten for å avvikle fangeleiren. Russerne spurte da om de fikk lov å heise det sovjetiske flagget. Det tillot Bothner. Og da flagget gikk til topps, hilste Bothner det med honnør, mens den tyske kommandanten ved hans side forholdt seg passiv. Da hadde Bothner sagt at tyskeren var nødt til å vise respekt for flagget. Noe den tyske offiseren motvillig måtte etterkomme. | Ved fredsslutningen i [[1945]] ledet Botner forhandlingene med tyskerne om overgivelse og norsk overtakelse. I den forbindelse møtte han opp i «Russeleiren» på Trondenes sammen med den tyske kommandanten for å avvikle fangeleiren. Russerne spurte da om de fikk lov å heise det sovjetiske flagget. Det tillot Bothner. Og da flagget gikk til topps, hilste Bothner det med honnør, mens den tyske kommandanten ved hans side forholdt seg passiv. Da hadde Bothner sagt at tyskeren var nødt til å vise respekt for flagget. Noe den tyske offiseren motvillig måtte etterkomme. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
| Linje 59: | Linje 57: | ||
*Harstad kommunes arkiv. | *Harstad kommunes arkiv. | ||
*[[Eidnes, Asbjørn]]: «Evakueringsleiren på Trondenes 1945-1951» i [[Årbok for Harstad]] 1989. | *[[Eidnes, Asbjørn]]: «Evakueringsleiren på Trondenes 1945-1951» i [[Årbok for Harstad]] 1989. | ||
* {{hbr1-1|pf01036957000812|Leif Bothner}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Bothner, Leif}} | {{DEFAULTSORT:Bothner, Leif}} | ||
| Linje 68: | Linje 67: | ||
[[Kategori:Ordførere]] | [[Kategori:Ordførere]] | ||
[[Kategori:Høyrepolitikere]] | [[Kategori:Høyrepolitikere]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:St. Olavs Orden]] | ||
[[Kategori:Harstad bys fortjenstmedalje]] | [[Kategori:Harstad bys fortjenstmedalje]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1905]] | [[Kategori:Fødsler i 1905]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1986]] | [[Kategori:Dødsfall i 1986]] | ||
[[Kategori:Forside 1905]] | [[Kategori:Forside 1905]] | ||
{{F1}} | [[Kategori:Speiderbevegelsen]] | ||
{{F1}}{{bm}} | |||