Veiledere, Administratorer
172 992
redigeringer
ny overskrift, lenke til Stockholm og den norske legasjonen
m (kategori for ordførere etter parti fjernes, brukes kun på fire sider i defekte lister) |
(ny overskrift, lenke til Stockholm og den norske legasjonen) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
<onlyinclude>'''[[Leif Bothner]]''' (født [[7. mai]] [[1905]] i [[Torsken kommune]] på [[Senja]], død 6.februar [[1986]]) var lokal [[Milorg|Milorg-leder]] under [[andre verdenskrig]] og ordfører i [[Harstad kommune|Harstad]] i 12 år fra 1952 til 1963. Denne epoken er i ettertid blitt kalt «Bothner-perioden» i Harstad, og betegner et tidsrom med sterk vekst og gjennomføring av flere monumentale byggeprosjekter som speiderhus, soldathjem, samfunnshus, svømmehall, [[Harstad kirke|kirke]] og kino, hvor de to siste var blant de fineste i landet. Han representerte [[Harstad Høyre]] i bystyret og var også [[Troms Høyre]]s 1. varamann til [[Stortinget]] i perioden [[1961]]-[[1965]]. Han var gift med Anna Bothner, født [[1. september]] [[1911]], død [[30. august]] [[1993]].</onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Leif Bothner]]''' (født [[7. mai]] [[1905]] i [[Torsken kommune]] på [[Senja]], død 6.februar [[1986]]) var lokal [[Milorg|Milorg-leder]] under [[andre verdenskrig]] og ordfører i [[Harstad kommune|Harstad]] i 12 år fra 1952 til 1963. Denne epoken er i ettertid blitt kalt «Bothner-perioden» i Harstad, og betegner et tidsrom med sterk vekst og gjennomføring av flere monumentale byggeprosjekter som speiderhus, soldathjem, samfunnshus, svømmehall, [[Harstad kirke|kirke]] og kino, hvor de to siste var blant de fineste i landet. Han representerte [[Harstad Høyre]] i bystyret og var også [[Troms Høyre]]s 1. varamann til [[Stortinget]] i perioden [[1961]]-[[1965]]. Han var gift med Anna Bothner, født [[1. september]] [[1911]], død [[30. august]] [[1993]].</onlyinclude> | ||
== Bakgrunn == | |||
Bothners far, [[Willads Bothner]] ([[1873]]-[[1942]]), kom opprinnelig fra [[Kristiansund]]. I 1899 kom han til [[Holmenvær]] i Torsken som den gangen var et av Norges største fiskevær hvor over 1000 mennesker var i virksomhet under vinterfisket 1894. Han var gift med Gjertrud Amalie Øveraas (senere benevnt som [[Amalie Bothner]]), og kjøpte fiskeværet sammen med sin svigerfar kaptein [[Oluf G. Øveraas]]. Da båtmotoren kom omkring 1908, hadde dette fiskeværet utspilt sin rolle, og fraflyttingen gikk raskt. | Bothners far, [[Willads Bothner]] ([[1873]]-[[1942]]), kom opprinnelig fra [[Kristiansund]]. I 1899 kom han til [[Holmenvær]] i Torsken som den gangen var et av Norges største fiskevær hvor over 1000 mennesker var i virksomhet under vinterfisket 1894. Han var gift med Gjertrud Amalie Øveraas (senere benevnt som [[Amalie Bothner]]), og kjøpte fiskeværet sammen med sin svigerfar kaptein [[Oluf G. Øveraas]]. Da båtmotoren kom omkring 1908, hadde dette fiskeværet utspilt sin rolle, og fraflyttingen gikk raskt. | ||
| Linje 13: | Linje 14: | ||
== Milorgs mann i Harstad == | == Milorgs mann i Harstad == | ||
Bothner var mobiliseringsdisponert som sersjant før 1940, men da krigen kom, ble han utskreven som fenrik og tjenestegjorde i DK-staben som leder for Kvarter- og transportkontoret. | Bothner var mobiliseringsdisponert som sersjant før 1940, men da krigen kom, ble han utskreven som fenrik og tjenestegjorde i DK-staben som leder for Kvarter- og transportkontoret. | ||
Under okkupasjonstiden utmerket han seg som leder av [[Milorg]]s lokale avdeling i Harstad-regionen. Hans stilling i [[Norsk Brenselimport A/S]] og [[Nord-Norges Brenselråd]] ga ham anledning til å reise månedlige turer til Sverige. Blant annet var han ofte i Stockholm hvor han hadde kontakt med [[ | Under okkupasjonstiden utmerket han seg som leder av [[Milorg]]s lokale avdeling i Harstad-regionen. Hans stilling i [[Norsk Brenselimport A/S]] og [[Nord-Norges Brenselråd]] ga ham anledning til å reise månedlige turer til Sverige. Blant annet var han ofte i [[Stockholm]], hvor han hadde kontakt med [[Stockholmslegasjonen|den norske legasjonen]] der. | ||
I forbindelse med den tyske kapitulasjonen i 1945 ledet Bothner forhandlingene med tyskerne, og som det eneste stedet i landet ble det på Bothner initiativ opprettet en skriftlig overenskonst med den tyske kommandanten oberst Rademacher. Overgangen til norsk styre skjedde dermed oppskriftsmessig og uten særlige problemer. | I forbindelse med den tyske kapitulasjonen i 1945 ledet Bothner forhandlingene med tyskerne, og som det eneste stedet i landet ble det på Bothner initiativ opprettet en skriftlig overenskonst med den tyske kommandanten oberst Rademacher. Overgangen til norsk styre skjedde dermed oppskriftsmessig og uten særlige problemer. | ||
Da krigen var slutt kom det ca. 2000 finnmarkinger, som var fordrevet fra sine hjem som offer for tyskernes «brent jords taktikk», til Harstad- og Finnsnesområdet. Bothner fikk på oppdrag fra [[Finnmarkskontoret]] ansvaret for å organisere etablering av leirene i Sør-Troms. På Trondenes var det 900 personer fordelt på 100 brakker, Stangnes 130 personer på fem brakker, Kanebogen 75 personer på fem brakker, Harstadbotn 175 personer på 11 brakker og Heggen 50 personer på fem brakker. Der var også to leirer på Finnsnes under samme administrasjon. I februar 1946 var Bothners ansvar overført til Fange- og flyktningedirektoratet under Sosialdepartementet. | Da krigen var slutt, kom det ca. 2000 finnmarkinger, som var fordrevet fra sine hjem som offer for tyskernes «brent jords taktikk», til Harstad- og Finnsnesområdet. Bothner fikk på oppdrag fra [[Finnmarkskontoret]] ansvaret for å organisere etablering av leirene i Sør-Troms. På Trondenes var det 900 personer fordelt på 100 brakker, Stangnes 130 personer på fem brakker, Kanebogen 75 personer på fem brakker, Harstadbotn 175 personer på 11 brakker og Heggen 50 personer på fem brakker. Der var også to leirer på Finnsnes under samme administrasjon. I februar 1946 var Bothners ansvar overført til Fange- og flyktningedirektoratet under Sosialdepartementet. | ||
== Utmerkelser == | == Utmerkelser == | ||