Leif Solberg: Forskjell mellom sideversjoner

Solbergs foreldre var organist og postbud Hans J. Solberg (1885–1963) og Minnie Julie f. Walle (1893–1972). Begge var født i Østre Toten. Leif Solberg gifta seg 20. oktober 1940 med Reidun Haug (1920–) fra [[Kapp]], datter av kjøpmann [[Haug-butikken (Østre Toten)|Inge Olaf Haug]] (1888–1969) og Hilda Charlotte Gullerud (1892–1951).

Leif Solberg vokste opp i en musikalsk familie i stasjonsbyen [[Lena]] på Østre Toten. Faren Hans var utdanna militærmusiker og sto sentralt i janitsjarlivet på Toten. Han var også organist, med ansvar for flere av kirkene i bygda. Leif og søskena måtte hjelpe til med å trå belgen. Som 12-åring måtte imidlertid Leif Solberg steppe inn som organistvikar på svært kort varsel; faren ble sjuk, og den unge sønnen måtte spille orgel under gudstjenesten i [[Hoff kirke]] ved Lena.  

Tre år seinere tok Leif Solberg ukentlige togturer med [[Gjøvikbanen]] for å ta timer hos [[Arild Sandvold]] i [[Oslo]]. Sandvold var regna som si tids største organist. I 1933, da han var 19 år gammel, tok Solberg organisteksamen. Han grunnla også [[Kapp Blandede Kor]] og var korets første dirigent.

Han videreutdanna seg seinere i komposisjon med Per Steenberg, direksjon med Trygve Lindeman og Schönbergs harmonilære med Karl Andersen. I løpet av de neste fem åra komponerte han over 20 orgelverk, blant annet ''Fantasi og fuge over folketonen «Se solens skjønne lys og prakt»'' og ''Koralfantasi over «Av dypest nød jeg rope må»''. Ifølge Olav Egil Aune, som har skrevet om Solberg i [[Norsk biografisk leksikon]]'', regnes disse som «grunnsteiner i norsk orgelmusikk».