Leikanger prestegard (Norsk Folkemuseum): Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»)
 
(5 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|5347 Leikanger prestegard (1752).jpg|Hovudbygningen frå Leikanger prestegard på Norsk Folkemuseum.|Olve Utne|2008}}
{{thumb|5347 Leikanger prestegard (1752).jpg|Hovudbygningen frå Leikanger prestegard på Norsk Folkemuseum.|Olve Utne|2008}}
'''[[Leikanger prestegard (Norsk Folkemuseum)|Leikanger prestegard]]''' på [[Norsk Folkemuseum]] er ein del av friluftsmuseet på [[Bygdøy]]. Den gamle hovudbygningen på [[Leikanger prestegard]] vart i 1911 rive og flytta til museet. Huset vart reist i 1752 av sokneprest [[Gerhard Geelmuyden]]. Vindauge og hovudportalen er noko endra, men elles er eksteriøret om lag slik det gjorde då det var nytt. Bygningen huser [[Thaulowmuseet]].  
'''[[Leikanger prestegard (Norsk Folkemuseum)|Leikanger prestegard]]''' på [[Norsk Folkemuseum]] er ein del av friluftsmuseet på [[Bygdøy]]. Den gamle hovudbygningen på [[Leikanger prestegard]] vart i 1911 rive og flytta til museet. Huset vart reist i 1752 av sokneprest [[Gjert Geelmuyden (1704–1764)|Gjert Geelmuyden]]. Vindauge og hovudportalen er noko endra, men elles er eksteriøret om lag slik det gjorde då det var nytt. Bygningen huser [[Thaulowmuseet]].  


Innvendig er storstua, som opphavleg utgjorde heile den austre delen av huset, delt inn i fire mindre rom. Storstua, eller herrekammeret, var et rom som alle prestegardar måtte ha. Der kunne ein innkvartere biskopen eller andre fornemme reisande. Storstua på Leikanger var delt inn i 1820-åra, då ein ønska å ha fleire mindre rom i staden for det eine store.
Innvendig er storstua, som opphavleg utgjorde heile den austre delen av huset, delt inn i fire mindre rom. Storstua, eller herrekammeret, var et rom som alle prestegardar måtte ha. Der kunne ein innkvartere biskopen eller andre fornemme reisande. Storstua på Leikanger var delt inn i 1820-åra, då ein ønska å ha fleire mindre rom i staden for det eine store.
Linje 6: Linje 6:
Foran prestegardsbygningen er det to hagar i fransk og engelsk stil. Dei er lagt der for å vise dei to hovudtypane i europeisk hagetradisjon sia [[renessansen]].  
Foran prestegardsbygningen er det to hagar i fransk og engelsk stil. Dei er lagt der for å vise dei to hovudtypane i europeisk hagetradisjon sia [[renessansen]].  


Prestegarden vart innkjøpt med hjelp frå søstrene [[Aimée Thaulow|Aimée]], [[Jeanette Thaulow|Jeanette]] og [[Christiane Thaulow]]. Dei dekka kostnadene med til flytting og restaurering. Huset vart innreia som ramme for Thaulowmuseet, den store samlinga søstrene hadde etter faren [[Henrik Arnold Thaulow]]. Lengst aust i bygningen er to rom innreia med gjenstandar knytta til [[Henrik Wergeland]], som var av slekta [[Thaulow]] på morssida. Wergelands lysthus fra [[Damstredet (Oslo)|Damstredet]] står i hagen.
Prestegarden vart innkjøpt med hjelp frå søstrene [[Aimée Thaulow|Aimée]], [[Jeanette Thaulow|Jeanette]] og [[Christiane Thaulow]]. Dei dekka óg kostnadene til flytting og restaurering. Huset vart innreia som ramme for Thaulowmuseet, den store samlinga søstrene hadde etter faren [[Henrik Arnold Thaulow]]. Lengst aust i bygningen er to rom innreia med gjenstandar knytta til [[Henrik Wergeland]], som var av slekta [[Thaulow]] på morssida. Wergelands lysthus fra [[Damstredet (Oslo)|Damstredet]] står i hagen.


==Galleri==
==Galleri==
Linje 37: Linje 37:
* {{By og bygd 43}}
* {{By og bygd 43}}


[[Kategori:Bygninger]]
[[Kategori:Bygninger fra 1750-åra]]
[[kategori:Bygninger fra 1750-åra]]
[[Kategori:Prestegarder]] <!-- Ikke lagt i Kategori:Garder fordi det bare er en bygning -->
[[Kategori:Prestegarder]] <!-- Ikke lagt i Kategori:Garder fordi det bare er en bygning -->
[[Kategori:Norsk Folkemuseum]]
[[Kategori:Norsk Folkemuseum]]
[[Kategori:Leikanger kommune]]
[[Kategori:Sogndal kommune]]
[[Kategori:Leikanger]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
{{nn}}
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer