Leikanger prestegard (Norsk Folkemuseum): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|5347 Leikanger prestegard (1752).jpg|Hovudbygningen frå Leikanger prestegard på Norsk Folkemuseum.|Olve Utne|2008}}
{{thumb|5347 Leikanger prestegard (1752).jpg|Hovudbygningen frå Leikanger prestegard på Norsk Folkemuseum.|Olve Utne|2008}}
'''[[Leikanger prestegard (Norsk Folkemuseum)|Leikanger prestegard]]''' på [[Norsk Folkemuseum]] er ein del av friluftsmuseet på [[Bygdøy]]. Den gamle hovudbygningen på [[Leikanger prestegard]] vart i 1911 rive og flytta til museet. Huset vart reist i 1752 av sokneprest [[Gerhard Geelmuyden]]. Vindauge og hovudportalen er noko endra, men elles er eksteriøret om lag slik det gjorde då det var nytt. Bygningen huser [[Thaulowmuseet]].  
'''[[Leikanger prestegard (Norsk Folkemuseum)|Leikanger prestegard]]''' på [[Norsk Folkemuseum]] er ein del av friluftsmuseet på [[Bygdøy]]. Den gamle hovudbygningen på [[Leikanger prestegard]] vart i 1911 rive og flytta til museet. Huset vart reist i 1752 av sokneprest [[Gjert Geelmuyden (1704–1764)|Gjert Geelmuyden]]. Vindauge og hovudportalen er noko endra, men elles er eksteriøret om lag slik det gjorde då det var nytt. Bygningen huser [[Thaulowmuseet]].  


Innvendig er storstua, som opphavleg utgjorde heile den austre delen av huset, delt inn i fire mindre rom. Storstua, eller herrekammeret, var et rom som alle prestegardar måtte ha. Der kunne ein innkvartere biskopen eller andre fornemme reisande. Storstua på Leikanger var delt inn i 1820-åra, då ein ønska å ha fleire mindre rom i staden for det eine store.
Innvendig er storstua, som opphavleg utgjorde heile den austre delen av huset, delt inn i fire mindre rom. Storstua, eller herrekammeret, var et rom som alle prestegardar måtte ha. Der kunne ein innkvartere biskopen eller andre fornemme reisande. Storstua på Leikanger var delt inn i 1820-åra, då ein ønska å ha fleire mindre rom i staden for det eine store.