Leirdølautbygginga: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[Leirdølautbygginga|Utbygginga av Leirdølavassdraget]]''' i [[Jostedalen]] i [[Luster kommune]] skjedde i åra 1974-78 og er eit av dei store kraftanlegga i [[Sogn og Fjordane]]. Utbygginga var mykje omstridd på grunn av brotne lovnader om industriarbeidsplassar til kommunen.  
'''[[Leirdølautbygginga|Utbygginga av Leirdølavassdraget]]''' skjedde i åra 1974-78 og er eit av dei store kraftanlegga i [[Sogn og Fjordane]]. Utbygginga var mykje omstridd på grunn av brotne lovnader om industriarbeidsplassar til kommunen. Vassdraget ligg i [[Leirdal (Gaupne)|Leirdalen]], ein sidedal til [[Jostedalen]] i [[Luster kommune]].  


==Separat utbygging==
==Separat utbygging==
Linje 7: Linje 7:


==Krav om industriarbeidsplassar==
==Krav om industriarbeidsplassar==
Striden kom ikkje til å stå om vassdraget skulle byggjast ut eller ikkje, men om dei økonomiske vilkåra for utbygginga. Det politiske miljøet i den næringssvake [[Luster kommune]] hadde lenge hatt von om større kraftutbyggingar i kommunen, men såg at eit reint økonomisk vederlag ikkje var nok for å stogge avfolkinga. Kommunestyret kravde difor i desember 1971 at "den eller dei verksemder som får kraft frå dei vassdraga som ligg i kommunen må verta pålagde å byggja opp ei eller fleire verksemder som kan gje eit høvande tal arbeidsplassar innan Luster kommune". Dette skal ha vore fyrste gongen ein kommune nekta å drøfte utbygging og konsesjonsvilkår før ein hadde fått sikre lovnader om arbeidsplassar i kommunen.
Natur- og miljøomsyn gjorde seg lite gjeldande i samband med utbygginga, og striden kom ikkje til å stå om vassdraget skulle byggjast ut, men om dei økonomiske vilkåra for utbygginga. Det politiske miljøet i den næringssvake [[Luster kommune]] hadde lenge hatt von om større kraftutbyggingar i kommunen, men såg at eit reint økonomisk vederlag ikkje var nok for å stogge avfolkinga. Kommunestyret kravde difor i desember 1971 at "den eller dei verksemder som får kraft frå dei vassdraga som ligg i kommunen må verta pålagde å byggja opp ei eller fleire verksemder som kan gje eit høvande tal arbeidsplassar innan Luster kommune". Dette skal ha vore fyrste gongen ein kommune nekta å drøfte utbygging og konsesjonsvilkår før ein hadde fått sikre lovnader om arbeidsplassar i kommunen.


Dette var ikkje oppfylt i konsesjonssøknaden som hovudstyret i [[NVE]] sende til Industridepartementet 19. mai 1972, og kommunestyret i Luster reiste kravet om arbeidsplassar på nytt i oktober. 2.-3. mars 1973 fekk Årdal og Luster vitjing av industriminister [[Ola Skjåk Bræk]] ([[Venstre]]) i Korvald-regjeringa, og på eit folkemøte på [[Luster ungdomsskule]] sa han at han ikkje ville fremje proposisjonen om utbygging av Leirdøla før arbeidsplassane var sikra.
Dette var ikkje oppfylt i konsesjonssøknaden som hovudstyret i [[NVE]] sende til Industridepartementet 19. mai 1972, og kommunestyret i Luster reiste kravet om arbeidsplassar på nytt i oktober. 2.-3. mars 1973 fekk Årdal og Luster vitjing av industriminister [[Ola Skjåk Bræk]] ([[Venstre]]) i Korvald-regjeringa, og på eit folkemøte på [[Luster ungdomsskule]] sa han at han ikkje ville fremje proposisjonen om utbygging av Leirdøla før arbeidsplassane var sikra.
Veiledere, Administratorer, Skribenter
4 496

redigeringer