Leirsund Folke- og Skolebad: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
 
'''Under arbeid'''
 
'''[[Leirsund Folke- og Skolebad]]''' ble anlagt i [[1938]] etter at badesaken ble satt på programmet over hele landet i 1930 – årene. Før denne tid måtte de fleste innbyggere på [[Leirsund]] ty til [[Leirelven]], skogstjernene og bekkene for å få et bad. Mange hadde nok en stamp eller en balje på kjøkkengulvet eller i bryggerhuset der en lett vask ble foretatt. Men utenom badesessongen i elven og tjernene var nok julebadet den eneste skikkelig vask for mange.
'''[[Leirsund Folke- og Skolebad]]''' ble anlagt i [[1938]] etter at badesaken ble satt på programmet over hele landet i 1930 – årene. Før denne tid måtte de fleste innbyggere på [[Leirsund]] ty til [[Leirelven]], skogstjernene og bekkene for å få et bad. Mange hadde nok en stamp eller en balje på kjøkkengulvet eller i bryggerhuset der en lett vask ble foretatt. Men utenom badesessongen i elven og tjernene var nok julebadet den eneste skikkelig vask for mange.


Linje 6: Linje 5:
Leirsund fikk eget vannverk i [[1922]] og de fleste husstander fikk innvalgt vann, men de færreste gikk til anskaffelse av bad.  Før 1940 var det neppe mer enn 3 – 4 private badekar på Leirsund.
Leirsund fikk eget vannverk i [[1922]] og de fleste husstander fikk innvalgt vann, men de færreste gikk til anskaffelse av bad.  Før 1940 var det neppe mer enn 3 – 4 private badekar på Leirsund.


Det var i første rekke gårdbruker Lars Hauglid som engasjerte seg i badesaken.  Han gav tom til badet på Hauglidenga tett inntil [[Leirsund Trevarefabrikk]] og det ble nedsatt en byggekomité.  Dette ble et stort løft økonomisk til tross for at mye arbeid ble utført på dugnad.   
Det var i første rekke gårdbruker Lars Hauglid som engasjerte seg i badesaken.  Han gav tomt til badet på Hauglidenga tett inntil [[Leirsund Trevarefabrikk]] og det ble nedsatt en byggekomité.  Dette ble et stort løft økonomisk til tross for at mye arbeid ble utført på dugnad.   


I 1938 sto badet ferdig til benyttelse for stedet befolkning. Det hadde 2 separate badekar, badstue,
I 1938 sto badet ferdig til benyttelse for stedet befolkning. Det hadde 2 separate badekar, badstue,
765

redigeringer