Leirsund Folke- og Skolebad
Leirsund Folke- og Skolebad ble anlagt i 1938 etter at badesaken ble satt på programmet over hele landet i 1930–årene. Før denne tid måtte de fleste innbyggere på Leirsund ty til Leira, skogstjernene og bekkene for å få et bad. Mange hadde nok en stamp eller en balje på kjøkkengulvet eller i bryggerhuset der en lett vask ble foretatt. Men utenom badesesongen i elva og tjernene var nok julebadet den eneste skikkelige vask for mange.
Vannverk og bad
Leirsund fikk eget vannverk i 1922, og de fleste husstander fikk innlagt vann, men de færreste gikk til anskaffelse av bad. Før 1940 var det neppe mer enn tre-fire private badekar på Leirsund.
Det var i første rekke gårdbruker Lars Hauglid som engasjerte seg i badesaken. Han gav tomt til badet på Hauglidenga tett inntil Leirsund trevarefabrikk, og det ble nedsatt en byggekomité. Dette ble et stort løft økonomisk til tross for at mye arbeid ble utført på dugnad.
I 1938 sto badet ferdig til benyttelse for stedets befolkning. Det hadde to separate badekar, badstue, tre dusjer og omkledningbåser. Prisen for et bad var to kroner. I tillegg kunne man leie håndkle og kjøpe såpe. Badet var åpent to dager i uken – fredager for damer og lørdager for herrer.
Den varme fuktige badstuen var nok enkelte ikke helt fortrolige med. Det fortelles om en ung kar som kom inn i badstuen for første gang, at han stanset raskt og utbrøt: ”Huff, så varmt det var her a!”, og så forsvant han like raskt ut igjen.
I husets andre etasje var det leilighet for vaktmesteren og en mindre sal som var til utleie. Her hadde forskjellige foreninger sine møter, og det ble holdt basarer der.
Mange benyttet badet, men det gikk mye brensel, og økonomien var nok ofte stram. Ingeborg Hauglid startet derfor en syklubb kalt ”Badstua” for å skaffe litt ekstra inntekter til driften.
Navnet var som nevnt, Leirsund Folke- og Skolebad, men det ble i liten grad benyttet av skolen. Derimot var det fint for Leirsund idrettslag som kunne tilby varm dusj etter konkurranser.
Krigsårene
Under den tyske okkupasjonen fra 1940 til 1945 var det mange vanskeligheter. Fyringsanlegget var bygget for bruk av sinders (grov koks). Dette var ikke å få kjøpt under krigen. Anlegget måtte da fyres med ved. Det ble skaffet bakhunved fra Leirsund mølle og sag. Dette kunne gi for sterk varme slik at elementene i fyrkjelen sprakk. Således måtte de flere ganger til sveising etter slike uhell. En krigsvinter frøs også vannledningen.
Bademestre
Hans Faller var vaktmester fra oppstarten i 1938 til 1953 da Erling Århus overtok bademesterjobben. Etter han overtok Hans Nysted stillingen frem til badet ble nedlagt som ulønnsomt en gang på 1970-tallet.
Etter noe ominnredning ble stedet tatt i bruk som behandlingssted for hudlidelser.
Se også
Kilder
- Faller, Hans Martin:Leirsund Folke- og Skolebad. Manus til historisk vandring 28.mai 1997.