Leirsund Vannforsyning
Leirsund Vannforsyning i Lillestrøm kommune ble opprettet som et aksjeselskap 17. juni 1922. Det tegnet seg i første omgang 27 andelshavere. Det første styret besto av trelasthandler Johan Jahren, gårdbrukerne Lars Lauritsen Hauglid, Peder Bråten, Nils Leirud og Hans Holstad. Vannledningen ble lagt fra Stordalsbekken på Asak og ned til Leirsund. Leirsund Vannforsyning ble nedlagt på 1950-tallet.
Vann til buskapen
I tidligere tider var det å skaffe vann til gårdsdriften en stor og tung arbeidsoppgave på landsbygda. Spesielt i vinterhalvåret da dyrene sto inne på bås og vannet måtte bæres, var dette krevende. Når vi vet at en ku drikker ca. 20 liter vann i døgnet, forstår vi at det var atskillige liter som skulle til for å slukke tørsten til buskapen.
I Christiania ble den første vannledning lagt allerede omkring 1650. Denne ledningen gikk fra Akerselva til Akershus festning for å sikre festningen vann. Underveis ble det anlagt vannposter hvor borgerne kunne hente sitt vann. Ute på bygdene ble det imidlertid ikke vanlig å legge vannledninger før rundt 1900.
I Leirsunddistriktet har vann gjennom tidene blitt hentet fra Leirelva. Selv om vannet i tidligere tider sies å ha vært mindre grumset enn hva tilfelle er i dag, var nok dette et dårlig drikkevann med mye smak av leire.
Den første vannledningen
Med bakgrunn i det store behovet for vann til buskapen på gårdene skulle en tro det var bøndene som anla den første vannledningen. På Leirsund var det ikke slik. Den første vannledningen skal ha vært lagt fra ei ile ved fargeriet nedenfor Mellomstua Asak til Leirsund. Heisvillaen, Leirsund landhandleri, meieriet og jernbanestasjonen skal ha hatt vann fra denne ledningen. Når denne ble anlagt, vites ikke, men den var i bruk fram til Leirsund Vannforsyning ble anlagt i 1922.
Leirsund Vannforsyning etableres
17. juni1922 ble aksjeselskapet Leirsund Vannforsyning stiftet. Formålet var å skaffe Leirsund med omliggende områder rikelig med vann. Denne gangen var det gårdbrukerne på Haugli, Leirud, Ullreng og Leirsund samt en del huseiere som tok initiativet. Det første styret besto av eierne av nevnte gårder samt Johan Jahren og Hans Holstad. Det tegnet seg 27 andelshavere. Selskapet sikret seg vannrett fra Stordalbekken ved å kjøpe ett mål stort område av Jens S. Asak i dalen mellom Veslefjellet og Hauglifjellet.
På dette området i Stordalen ble det bygget en dam for å magasinere vannet. Fra dammen gikk en 1574 meter lang 4 toms ledning av trerør til Haugli. Derfra var det 3-toms trerør i en lengde av 890 meter til Ullerengbråten. Til Leirud var det 2 toms rør. Ledningen krysset både elva og jernbanen, og her ble det lagt jernrør.
Anlegget var vellykket og forsynte etter hvert om lag 100 gårder og privathus i Leirsundområdet med vann. Vannet i Stordalsbekken som kom fra sandforekomstene på Asakmoen, var av beste kvalitet.
Etter hvert begynte naturkreftene å tære på treledningen. Det oppsto lekkasjer, og forholdene var spesielt ille de kalde vintrene først på 1940-tallet under andre verdenskrig. Forgreningsledningene frøs, og det førte til at alle måtte til Haugli for å hente vann. Da ledningen var av tre, var det umulig å tine den med strøm. For å løse problemet måtte man til slutt bore en rekke hull på trerørene og føre en slange med damp inn for å tine isen. Hullene ble tettet med treplugger, men ledningen var betydelig svekket.
I 1947 feiret vannforsyningen 25-årsjubileum. Johan Jahren, eieren av Leirsund mølle og sag, var den første formannen, og han la ned et stort arbeid i forbindelse med etableringen av anlegget. Han fikk sin forjente hyllest ved jubileet.
På 1950-tallet ble Leirsund knyttet til den kommunale vannledningen fra Ryggevannet. Den private vannforsyningen hadde da utspilt sin rolle og ble nedlagt, men hadde utvilsomt vært til stor nytte for mange mennesker på Leirsund i en periode på 30 år.
Dammen i Stordalen er det i dag lite igjen av, men man kan ane hvor den var. Fortsatt står et nettinggjerde rundt området for inntaksdammen. Går man stien fra Asak skole gjennom Stordalen mot Asakmoen, finner man gjerdet og restene etter dammen på venstre hånd idet man kommer inn i skogen. Et paradoks er at denne dammen som var den spede begynnelse på innlagt vann i distriktet, bare ligger noen hundre meter fra Nedre Romerike Vannverks store og moderne anlegg i Hauglifjellet, et anlegg som i dag forsyner over hundre tusen mennesker med vann.
Kilder
- Faller, Hans Martin: Leirsund før og nå. Manus til foredrag i Leirsund velforening 28. desember 1996.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. III. Oslo 1950-1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.