Leirsund Folke- og Skolebad

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Leirsund Folke- og Skolebad ble anlagt i 1938 etter at badesaken ble satt på programmet over hele landet i 1930 – årene. Før denne tid måtte de fleste innbyggere på Leirsund ty til Leirelven, skogstjernene og bekkene for å få et bad. Mange hadde nok en stamp eller en balje på kjøkkengulvet eller i bryggerhuset der en lett vask ble foretatt. Men utenom badesessongen i elven og tjernene var nok julebadet den eneste skikkelig vask for mange.

Badeliv i Stampetjernet,Leirsund, sommeren 1947

Vannverk og Bad

Leirsund fikk eget vannverk i 1922 og de fleste husstander fikk innvalgt vann, men de færreste gikk til anskaffelse av bad. Før 1940 var det neppe mer enn 3 – 4 private badekar på Leirsund.

Det var i første rekke gårdbruker Lars Hauglid som engasjerte seg i badesaken. Han gav tomt til badet på Hauglidenga tett inntil Leirsund Trevarefabrikk og det ble nedsatt en byggekomité. Dette ble et stort løft økonomisk til tross for at mye arbeid ble utført på dugnad.

I 1938 sto badet ferdig til benyttelse for stedet befolkning. Det hadde 2 separate badekar, badstue, tre dusjer og omkledningbåser. Prisen for et bad var 2 kroner. I tillegg kunne man leie håndkle og kjøpe såpe. Badet var åpent to dager i uken – fredager for damer og lørdager for herrer.

Den varme fuktige badstuen var nok enkelte ikke helt fortrolige med. Det fortelles om en ung kar som kom inn i badstuen for første gang. Han stanset raskt og utbrøt: ”Huff, så varmt det var her a!”, Hvorpå han snudde og gikk ut igjen.

I huset andre etasje var det leilighet for vaktmesteren og en mindre sal som var til utleie. Her hadde forskjellige foreninger sine møter og det ble holdt basarer der.

Mange benyttet badet, men det gikk mye brensel og økonomien var nok ofte stram. Ingeborg Hauglid startet derfor en syklubb kalt ”Badstua” for å skaffe litt ekstra inntekter til driften.

Navnet var som nevnt, Leirsund Folke- og Skolebad, men det ble i liten grad benyttet av skolen. Derimot var det fint for Leirsund idrettslag som kunne tilby varm dusj etter konkurranser.

{

Fil:DSC 0404.JPG

Bygningen der Leirsund Folke- og Skolebad var lokalisert

Krigsårene

Under den tyske okkupasjonen fra 1940 til 1945 var det mange vanskelighetter. Fyringsanlegget var bygget for bruk av sinders (grov koks). Dette var ikke å få kjøpt under krigen. Anlegget måtte da fyres med ved. Det ble skaffet bakhunved fra Leirsund Sag og Mølle. Dette kunne gi for sterk varme slik at elementene i fyrkjelen sprakk. Således måtte de flere ganger til sveising etter slike uhell. En krigsvinter frøs også vannledningen.

Bademestere

Hans Faller var vaktmester fra oppstarten i 1938 til 1953 da Erling Århus overtok bademesterjobben. Etter han overtok Hans Nysted stillingen frem til badet ble nedlagt som ulønnsomt en gang på 1970 tallet.

Etter noe ominnredning ble stedet tatt i bruk som behandlingssted for hudlidelser. Kategori Leirsund