Leirsund Vannforsyning: Forskjell mellom sideversjoner

korr.
(korr.)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>[[Bilde:Broen over Leira ca. 1910.JPG|thumb|Stasjonsområde ved Leirsund. (Ukjent, omlag 1910)]]'''[[Leirsund Vannforsyning]]''' ble anlagt i 1922 og ble etablert som aksjeselskap.  Det tegnet seg i første omgang 27 andelshavere.  Det første styret besto av trelasthandler Johan Jahren, gårdbrukerne Lars Hauglid, Peder Bråten, Nils Leirud samt Hans Holstad. Vannledning ble lagt fra Stordalsbekken på Asak og ned til Leirsund.</onlyinclude>
<onlyinclude>[[Bilde:Broen over Leira ca. 1910.JPG|thumb|Stasjonsområde ved Leirsund. (Ukjent, omlag 1910)]]'''[[Leirsund Vannforsyning]]''' ble anlagt i 1922 og ble etablert som aksjeselskap.  Det tegnet seg i første omgang 27 andelshavere.  Det første styret besto av trelasthandler [[Johan Jahren]], gårdbrukerne Lars Hauglid, Peder Bråten, Nils Leirud samt Hans Holstad. Vannledning ble lagt fra Stordalsbekken på Asak og ned til Leirsund. Leirsund Vannforsyning ble nedlagt på 1950-tallet.</onlyinclude>


==Vann til buskapen==
==Vann til buskapen==
I tidligere tider var det å skaffe vann til gårdsdriften en stor og tung arbeidsoppgaven på landsbygda. Spesielt i vinterhalvåret da dyrene sto inne på bås og vannet møtte bæres, var dette krevende. Når vi vet at en ku drikker ca. 20 liter vann i døgnet, forstår vi at det var adskillelige liter som skulle til for å slukke tørsten til buskapen.
I tidligere tider var det å skaffe vann til gårdsdriften en stor og tung arbeidsoppgave på landsbygda. Spesielt i vinterhalvåret da dyrene sto inne på bås og vannet møtte bæres, var dette krevende. Når vi vet at en ku drikker ca. 20 liter vann i døgnet, forstår vi at det var atskillige liter som skulle til for å slukke tørsten til buskapen.


I [[Christiania]] ble den første vannledning lagt allerede omkring [[1650]]. Denne ledning gikk fra [[Akerselva]] til  [[Akershus festning]] for å sikre festningen vann. Under veis ble det anlagt vannposter hvor borgerne kunne hente sitt vann. Ute på bygdene ble det imidlertid ikke vanlig å legge vannledninger før i slutten av 1800 - begynnelsen av 1900 tallet.
I [[Christiania]] ble den første vannledning lagt allerede omkring [[1650]]. Denne ledning gikk fra [[Akerselva]] til  [[Akershus festning]] for å sikre festningen vann. Underveis ble det anlagt vannposter hvor borgerne kunne hente sitt vann. Ute på bygdene ble det imidlertid ikke vanlig å legge vannledninger før rundt 1900.


I [[Leirsund]] distriktet har vann gjennom tidene blitt hentet fra [[Leirelva]].  Selv om vannet i tidligere tider sies å ha vært mindre grumset enn hva tilfelle er i dag, var nok dette et dårlig drikkevann med mye smak av leire.
I [[Leirsund]] distriktet har vann gjennom tidene blitt hentet fra [[Leirelva]].  Selv om vannet i tidligere tider sies å ha vært mindre grumset enn hva tilfelle er i dag, var nok dette et dårlig drikkevann med mye smak av leire.
Linje 11: Linje 11:


==Leirsund Vannforsyning etableres==
==Leirsund Vannforsyning etableres==
[[17. juni]][[ 1922]] ble aksjeselskapet Leirsund Vannforsyning stiftet.  Formålet var å skaffe Leirsund med omliggende områder rikelig med vann. Denne gangen var det gårdbrukerne på Hauglid, Leirud, Ullereng og Leirsund samt en del huseiere som tok initiativet.  Det første styret besto av eierne av nevnte gårder samt [[Johan Jahren]] og Hans Holstad. Det tegnet seg 27 andelshavere.  Selskapet sikret seg vannrett fra Stordalbekken ved å kjøpe et 1 mål stort område av Jens S. Asak i dalen mellom [[Veslefjellet]] og [[Hauglifjellet]].  
[[17. juni]][[ 1922]] ble aksjeselskapet Leirsund Vannforsyning stiftet.  Formålet var å skaffe Leirsund med omliggende områder rikelig med vann. Denne gangen var det gårdbrukerne på Hauglid, Leirud, Ullereng og Leirsund samt en del huseiere som tok initiativet.  Det første styret besto av eierne av nevnte gårder samt [[Johan Jahren]] og Hans Holstad. Det tegnet seg 27 andelshavere.  Selskapet sikret seg vannrett fra Stordalbekken ved å kjøpe et 1 mål stort område av Jens S. Asak i dalen mellom [[Veslefjellet]] og [[Hauglifjellet]].  
   
   
På dette området i [[Stordalen]] ble det bygget en dam for å magasinere vannet. Fra dammen gikk en 1574 meter lang 4 toms ledning av trerør til Haugli. Derfra var det 3 toms trerør i en lengde av 890 meter til Ullerengbråten. Til Leirud var det 2 toms rør. Ledningen krysset både elva og jernbanen, og her ble det lagt jernrør.
På dette området i [[Stordalen]] ble det bygget en dam for å magasinere vannet. Fra dammen gikk en 1574 meter lang 4 toms ledning av trerør til Haugli. Derfra var det 3 toms trerør i en lengde av 890 meter til Ullerengbråten. Til Leirud var det 2 toms rør. Ledningen krysset både elva og jernbanen, og her ble det lagt jernrør.
Veiledere, Administratorer
173 321

redigeringer