Leirsund mølle og sag: Forskjell mellom sideversjoner

geografi/lenker, {{bm}}
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»)
(geografi/lenker, {{bm}})
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Leirsund mølle og sag.jpg|Leirsund mølle og sag.|Hans Martin Faller (ca. 1970)}}'''[[Leirsund mølle og sag]]''' ble bygget i [[1918]] av trelasthandler [[Johan Jahren]]. Bøndene på stedet hadde stort behov for en moderne mølle for å få malt sitt korn. Mel ble brukt både til menneske- og dyrefor på gårdene, og det var langt til [[Gisledal mølle]] i [[Sagdalen]]. Tidligere var det mølle ved [[Branderud (Skedsmo)|Branderud]], drevet med vannkraft fra [[Stampetjernet]], og her malte bønder både fra gårdene [[Asak (Skedsmo)|Asak]] og [[Sørum (Skedsmo)|Sørum]] sitt korn. Denne mølla ble senere nedlagt, og har ikke vært i bruk på 1900–tallet.  
<onlyinclude>{{thumb|Leirsund mølle og sag.jpg|Leirsund mølle og sag.|Hans Martin Faller (ca. 1970)}}'''[[Leirsund mølle og sag]]''' i [[Skedsmo]] ble bygget i [[1918]] av trelasthandler [[Johan Jahren]]. Bøndene på [[Leirsund]] hadde stort behov for en moderne mølle for å få malt korner sitt. Mel ble brukt både til menneske- og dyrefor på gårdene, og det var langt til [[Gisledal mølle]] i [[Sagdalen]]. Tidligere var det mølle ved [[Branderud (Skedsmo)|Branderud]], drevet med vannkraft fra [[Stampetjernet]], og her malte bønder både fra gårdene [[Asak (Skedsmo)|Asak]] og [[Sørum (Skedsmo)|Sørum]] sitt korn. Denne mølla ble senere nedlagt, og har ikke vært i bruk på 1900–tallet.  


Trelasthandler Jahren kombinerte møllebruket med sag slik at motorkraften kunne utnyttes best mulig. Derfor var mølle og sag bygget i en sammenhengende bygning. Mølla var i tre etasjer. Kornsekkene ble heist opp i 3. etasje. Der ble kornet tømt i kverna og kom igjen i 1. etasje som fint mel. Mølla hadde tre sammalingskverner, sikte, spiss- og skallemaskin og tørke. Som nevnt ble alt drevet med en motor og kraften ble ført frem til kverner, heis, tørke og sag ved hjelp av et sinnrikt system av reimer fra den ene etasje til den andre. Det ble årlig malt omlag 1,5 mill. kg korn.</onlyinclude>  
Trelasthandler Jahren kombinerte møllebruket med sag slik at motorkraften kunne utnyttes best mulig. Derfor var mølle og sag bygget i en sammenhengende bygning. Mølla var i tre etasjer. Kornsekkene ble heist opp i 3. etasje. Der ble kornet tømt i kverna og kom igjen i 1. etasje som fint mel. Mølla hadde tre sammalingskverner, sikte, spiss- og skallemaskin og tørke. Som nevnt ble alt drevet med en motor og kraften ble ført frem til kverner, heis, tørke og sag ved hjelp av et sinnrikt system av reimer fra den ene etasje til den andre. Det ble årlig malt omlag 1,5 mill. kg korn.</onlyinclude>  
Linje 29: Linje 29:
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie''. III. Oslo 1950-1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.  
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie''. III. Oslo 1950-1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.  
   
   
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Skedsmo]]
Linje 40: Linje 39:
[[Kategori:Etableringer i 1918]]
[[Kategori:Etableringer i 1918]]
[[Kategori:Opphør i 1980]]
[[Kategori:Opphør i 1980]]
 
{{bm}}
{{F1}}
{{F1}}
Veiledere, Administratorer
173 321

redigeringer