Leirsund trevarefabrikk

Arbeid pågår

Leirsund trevarefabrikk på 1930 tallet

Leirsund Trevarefabrikk ble anlagt i 1907 av byggmester Martin Jacobsen (f. 1868) på østsiden av Leira nær Leirsund jernbanestasjon. Jacobsen var på den tiden en godt etablert byggmester og fabrikken ble primært bygget for å produsere vinduer og dører til egne bygg. Byggmester Jacobsen har ført opp en rekke større bygninger som fortsatt står i vårt distrikt. Blant disse kan nevnes skolehusene for Sagdalen, Sten, Tærud og Asak (1911 bygget) Han bygget også Skedsmo kommunelokale ved Skedsmo kirke, Strømmen melkeforsyning og Hvam landbruksskoles bygninger m.m.

Stor ekspansjon

I begynnelsen var 3 – 4 mann ansatt ved fabrikken og alt arbeid ble utført med håndkraft. Senere ble fabrikken utvidet og det ble laget trapper og kjøkkeninnredninger. Etter etableringen av Skedsmo og Sørum e-verk i 1913 ble forskjellige typer maskiner installert slik som kløyve, høvler, profilfreser og båndsag m.m. Hele fabrikken hadde først kun en elektrisk motor. Fra den var det overføringer med reimer og akslinger. Verksmesteren hadde sitt eget avlukke der han hadde sitt tegnebord og vinkler. I 2. Etasje var det roligere. Her forgikk montering av de forskjellige produkter. Fabrikken hadde også egen tørke og limhus. Anbudene og oppdragene økte og arbeidsstokken steg til ca. 30 mann på 1930 tallet. I mange år gikk det daglige transporter både med jernbane og lastebil fra trevarefabrikken til forskjellige byggeplasser i Oslo-området.

Nye eier

Leirsund Trevarefabrikk bant i 1928, men ble raskt bygget opp igjen. Ved utstillingen i Lillestrøm i 1933 fikk fabrikken 1. premie og medalje. I 1936 ble fabrikken overtatt av et aksjeselskap bestående av Jacobsens sønner og Reidar Berntsen. I 1938 overtok Berntsens førstnevntes aksjer og hadde således aksjemajoriteten Den daglige drift ble ledet av disponent Bjørn Berntsen som var Reidar Berntsens nevø.

Utsatt arbeidsplass

Støynivået i lokalet var meget høyt og det var umulig å føre samtaler mens arbeidet pågikk. Verneutstyr og sikkerhetsmekanismer på maskinene fantes på den tiden ikke og således var arbeiderne i relativ stor grad utsatt for skader. Mange av de ansatte på fabrikken manglet en fingertupp eller flere som lå igjen på fresen eller båndsaga.

Arbeiderne på Leirsund trevarefabrikk på 1930-tallet.

Hjørnestensbedrift

Vi kan trygt si at trevarefabrikken var en ”hjørnestensbedrift” på Leirsund fra den ble etablert til produksjonen opphørte ca. 1970. Jordbruk var primærnæringen i Asak/Leirsundområdet og fabrikken var en kjærkommen arbeidsplass utenom jordbruket. I denne forbindelse kan nevnes at flere at de som hadde vært utsatt for uhell på fabrikken var med i Leirsund Musikklag og spilte horn. For oss barn var det underlig å se disse som gikk i 17.mai toget spilte med halve fingre.

Som nevnt var det på det meste over 30 mann ansatt på fabrikken og det ble bygget en relativt stor spisebrakke for de ansatte. Brakka fungerte nærmest som et grendehus på stedet. Bjørn Berntsen lånte villig ut brakka til lag og foreninger, bl.a. hadde musikklaget sine øvelser og speiderne sine møter der. Berntsen var for øvrig leder for Leirsund speiderne på 1950 tallet. Et uforglemmelig minne fra brakka har jeg fra 1960. NRK hadde nettopp begynt med fjernsynssendinger, men de aller færreste på Leirsund hadde TV- mottaker på den tiden. Berntsen hadde imidlertid kjøpt et TV apparat som ble plassert i frabikkens spisebrakke under sendingene fra sommerolympiaden i Roma og der satt vi å så den elegante amerikanske sprinter Wilma Rudolph løpe inn til gull på 100 og 200 m.

Leirsunds befolkning hadde også glede av fabrikken på sin fritid. I 1950 åra var det svært få som hadde privatbil, men Berntsen stilte velvillig fabrikkens lastebil til disposisjon for folket. Til lastebilen var det snekret en hytte med benker som ble plassert på lasteplanet og dermed hadde man en liten ”buss”. Med dette kjøretøyet ble det arrangert tyttebærturer til Mangenskogen og det var fotballagets transportmiddel til bortekamper.