Leiv Kreyberg
Leiv Konow Kreyberg (født 22. mai 1896 i Bergen, død 6. september 1984 på Hitra) var lege og medisinsk forsker, en av landets fremste på 1900-tallet. Hans forskningsresultater fikk varig internasjonal betydning, blant annet innen felt som blodstrømningen i hårrørsårene, kreftutvikling ved påvirkning med tjærestoffer, og typologisering av lungekreft. Under krigen var Kreyberg sentral innen organiseringen av norsk militær sanitetstjeneste, og etter krigen la han ned et stort arbeid i repatrieringen av krigsfanger i Nord-Norge.
Familie
Leiv Kreyberg var sønn av lege Peter Christian Kreyberg (1866–1933) og Elisabeth Konow (1869–1959), og ble gift i 1924 med Emmie Louise Klem (1897–1991). Han var sønnedatters sønn av kjøpmann og politiker Carl Konow (1806–1876) og søstersønn av språkforsker Sten Konow (1867–1948).
Liv og virke
Leiv Kreyberg vokste opp i Bergen. Han tok examen artium i 1914 og medisinsk embetseksamen i 1921. Etter noen år med klinisk tjeneste, begynte Kreyberg med kreftforskning, som forble hans fagfelt livet ut. Han tok doktorgraden i 1929 på et studium om hvordan hudens små blodårer reagerte på tjærepensling.
Kreyberg var prosektor i histologi ved Anatomisk institutt 1926-1932, patolog ved Det Norske Radiumhospital 1932-1938, og deretter professor i patologisk anatomi og sjef for Institutt for generell og eksperimentell patologi ved Universitetet i Oslo 1938–64. Han gjorde seg særlig internasjonalt bemerket for sitt arbeid med påvisning av sammenhengen mellom tobakksrøyking og lungekreft. Kreyberg ledet forskningssenteret for lungekreft i Verdens helseorganisasjon fram til 1974.
Kreyberg meldte seg til krigstjeneste 9. april 1940, og deltok blant annet med opprettelse av sanitet for hæren og militære sykestuer i Gudbrandsdalen. Fra 12. april 1940 var han rådgiver for general Otto Ruge, og fra 16. april 1940 ble han avsnittssjef for hærens sanitet. Etter en kortere tid i Sverige meldte han seg til tjeneste i Nord-Norge, hvor han arbeidet som militærhygieniker.
Kreyberg deltok i oppbyggingen av den norske flygerleiren i Toronto i 1940, og fikk etter også flere oppdrag av sanitets- og personellmessig karakter. I 1941 ble han beordret til Island, hvor var med på å han organisere sanitetstjeneste og et norsk sykehus i Reykjavík. Høsten 1941 kjøpte han inn sanitetsutstyr i USA på vegne av Norge, og satte opp norske kirurgiske enheter. 1942–1943 var Kreyberg i London som hygieniker hos sanitetssjefen, hvor han blant annet utviklet en stridsrasjon, den såkalte “Kreybergrasjonen”. Han organiserte også hygieniske enheter som senere ble modell for hygieniske standardlaboratorier. Kreyberg var også engasjert i flyktningproblematikk. I 1945 dro han til Vesterålen, hvor han var med på å organisere hjemsendelse av allierte krigsfanger.
Kreyberg ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1966.
Enkelte bosteder
Ved folketellingen for Bergen i 1910 er Leiv Kreyberg oppført sammen med foreldrene og en bror i Torgallmenningen 16. I adresseboka for Oslo for 1927 er han oppført som lege på adressen Suhms gate 6, og i adresseboka samme sted for 1939 er han oppført som professor i Bærumsveien 5b på Ullern. Den samme adressen er han oppført med i adresseboka for 1955. I adresseboka for Oslo for 1970/71 er Kreyberg oppført i Munkedamsveien 79, og den samme adressen er han oppført med i adresseboka for 1980/81.
Kreyberg hadde i mange år et landsted på Hitra, hvor han også døde.
Ettermæle
{{sitat|Leiv Kreyberg familiegrav Oslo.jpg|Leiv Kreyberg er gravlagt i familiegrav på Vestre Aker kirkegård i Oslo.
I en nekrolog over Leiv Kreyberg i Aftenposten 7. september 1984, ble han beskrevet slik av Olav Hilmar Iversen (utdrag):
| En av de ruvende og fargerike skikkelser i norsk medisin, professor Leiv Kreyberg, er død 88 år gammel. ... Hans fag var patologi, og som forsker innenfor dette felt oppnådde han verdensberømmelse. ... Hans fortellerkunst var eminent, og han hadde en egen evne til å karakterisere personer og hendelser. I vennskap viste han stor lojalitet. ... Kreyberg ville nok ikke ønsket at det ble lyst fred over hans minne. Hans familie og venner vil huske hans liv og aktivitet. Hans innsats innenfor patologi, kreftforskning og for det norske samfunn vil alltid bli stående. | ||
Leiv Kreyberg er gravlagt i familiegrav på Vestre Aker kirkegård i Oslo. Gravminnet er kun merket med familienavnet Kreyberg.
Kilder
- Adressebok for Oslo 1927
- Adressebok for Oslo 1939
- Adressebok for Oslo 1955
- Adressebok for Oslo 1970/71
- Adressebok for Oslo 1980/81
- Aftenposten 7. september 1984: nekrolog over Leiv Kreyberg av Olav Hilmar Iversen.
- Øivind Larsen om Leiv Kreyberg i Norsk biografisk leksikon
- Hvem er Hvem 1973
- Leiv Kreyberg i folketelling 1910 for Bergen kjøpstad fra Digitalarkivet.