Leksikon:Admiral: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Lenket og skrevet forkortelser helt ut.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Admiral''' (av {{arab.}} ''amir-al-bahar'', havets behersker) kaltes i Middelhavsområdet fra [[senmiddelalderen]] av anføreren for en flåtestyrke. Betegnelsen fikk innpass i Norden i begynnelsen av 1500-tallet. En riksadmiral skulle ha den øverste ledelse av den dansk-norske flåte. Embetet ble i 2. halvdel av 1500-årene anerkjent som et riksembete ( | '''Admiral''' (av {{arab.}} ''amir-al-bahar'', havets behersker) kaltes i Middelhavsområdet fra [[senmiddelalderen]] av anføreren for en flåtestyrke. Betegnelsen fikk innpass i Norden i begynnelsen av 1500-tallet. En riksadmiral skulle ha den øverste ledelse av den dansk-norske flåte. Embetet ble i 2. halvdel av 1500-årene anerkjent som et riksembete (jamfør [[leksikon:riksembetsmenn|riksembetsmenn]]), og fra 1655 var riksadmiralen leder av admiralitetskollegiet (se [[Leksikon:krigskollegiet|krigskollegiet]]). Embetstittelen riksadmiral ble beholdt helt til [[1683]], selv om embetets tidligere politiske og forfatningsmessige betydning forsvant ved eneveldets innføring i 1660/61. Fra 1683 ble lederen av admiralitetskollegiet kalt generaladmiral. På 1600-tallet ble det utviklet flere admiralsklasser. Etter generaladmiral kom generaladmiralløytnant, admiral, viseadmiral og [[Leksikon:schoutbynacht|schoutbynacht]] (fra [[1771]] kalt kontreadmiral). De to første admiralsklassene forsvant etter en tid. {{sign|S.I.}} | ||
{{NHL}} | {{NHL}} | ||
Sideversjonen fra 21. okt. 2009 kl. 08:07
Admiral (av Mal:Arab. amir-al-bahar, havets behersker) kaltes i Middelhavsområdet fra senmiddelalderen av anføreren for en flåtestyrke. Betegnelsen fikk innpass i Norden i begynnelsen av 1500-tallet. En riksadmiral skulle ha den øverste ledelse av den dansk-norske flåte. Embetet ble i 2. halvdel av 1500-årene anerkjent som et riksembete (jamfør riksembetsmenn), og fra 1655 var riksadmiralen leder av admiralitetskollegiet (se krigskollegiet). Embetstittelen riksadmiral ble beholdt helt til 1683, selv om embetets tidligere politiske og forfatningsmessige betydning forsvant ved eneveldets innføring i 1660/61. Fra 1683 ble lederen av admiralitetskollegiet kalt generaladmiral. På 1600-tallet ble det utviklet flere admiralsklasser. Etter generaladmiral kom generaladmiralløytnant, admiral, viseadmiral og schoutbynacht (fra 1771 kalt kontreadmiral). De to første admiralsklassene forsvant etter en tid. S.I.