Sideversjon per 4. jun. 2008 kl. 18:34 av Cnyborg(samtale | bidrag)(Ny side: Alen, m. (f.). I middelalderen og til dels langt inn i nyere tid var det to a.mål i bruk i Norge. Det lengste (gno. stikka, f.) var iflg. A. Steinnes (NK 30 s. 125) på ca. 55,3 cm, og det...)
Alen, m. (f.). I middelalderen og til dels langt inn i nyere tid var det to a.mål i bruk i Norge. Det lengste (gno. stikka, f.) var iflg. A. Steinnes (NK 30 s. 125) på ca. 55,3 cm, og det korteste (gno. qumaloln, f., tommel-a.) på 6/7 stikke = 47,4 cm. Oppr. hadde kanskje de to a.målene hver sine bruksområder, men etter hvert ble de dominerende i hver sine distrikter (jf. stang I).
Fra 1541 til 1683 var sjællandsk a. påbudt også i Norge. Den er senere beregnet til 63,26 cm, dvs. ca. 8/7 stikke = 4/3 tommel-a. Ved forordn. 1. mai 1683 ble a. satt til 2 rhinlandske fot = ca. 62,8 cm. Lov av 28. juli 1824 justerte a målet til 62,75 cm. Regnemåten var ellers: 1 a. = 2 fot = 24 tommer à 12 linjer eller strå. Etter innføringen av det metriske system i 1870-årene har det vært vanlig å regne 1 a. eller meter-a. = 60 cm. Jf. stolpe. Til tross for lovgivningen holdt de tradisjonelle norske a.mål seg lenge; ennå i 1860-årene var den gammelnorske stikka i bruk blant båtbyggere på Sunnmøre og i Rana.
Fynsk a., jysk a. og lybsk a. holdt alle noenlunde samme lengde: 56,6–57,7 cm.
Sagalen er nevnt i NRR II s. 202 som mål for lengden av et sagskår ved langskjæring av tømmer med håndsag. Den er der satt til 1 3/4 sjællandsk a., dvs. 110,7 cm.
Skogalen var et norsk a.mål som ble brukt ved måling av tømmer. Iflg. Arent Berntsen (IV s. 543f.) var 1 skog-a. = 22 skogtommer = 17/20 sjællandsk a., dvs. ca. 53,77 cm. I Rana ble det ennå mot slutten av 1800-tallet, bl.a. ved salg av skogsvirke, brukt en skogsmåls-a. på 21 tommer (vanlig krambu-a.: 24 tommer). H.W.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
