Leksikon:Amt

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Amt (ty., embete) forekommer både som dansk-norsk forvaltningsterm og i forbindelse med håndverksnæringen (se laugsvesen og embete). Som forvaltningsterm betegner a. både de kongelige a.mennenes embete og deres embetsdistrikt. Amtmannsembetet vil bli behandlet under amtmann (s.d.). Her skal det dreie seg om embetsdistriktet, altså a. som regional forvaltningsenhet i Norge, med andre ord a.inndelingen. Ordet a. som betegnelse på embetsdistrikt forekommer første gang i 1662, og da som avløsning for betegnelsen len. Skiftet i forvaltningsterminologi har sammenheng med overgangen fra riksrådskonstitusjonalisme (s.d.) til enevelde (se Enevoldsarveregjeringsakten). Overgangen fra lensvesen til lokalt embetsstyre var likevel ikke så brå som skiftet i terminologi kan tyde på, men snarere resultatet av en lengre statsmoderniseringsprosess (se lensvesen). I Norge ble betegnelsen a. erstattet av fylke ved lov av 14. aug. 1918. Den nye norske a.inndelingen svarte i hovedtrekkene til den tidligere inndelingen i len (s.d.), men en del mindre len ble samlet til større administrative enheter. Det gjaldt i første rekke for smålenene i det tidligere Borgarsysla på østsiden av Oslofjorden (Idd og Marker, Skjeberg, Tune, Åbygge, Veme, Vernekloster, Rakkestad og Mosse­­dal), som ble samlet under navnet Smålenenes a. I. De første landsomfattende bestemmelser om a.inndelingen kom i reskr. av 8. feb. 1671 (Wessel Berg I s. 70). Norge skulle inndeles i fire hoved-a. som falt sammen med bispedømmene, derfor også kalt stift-a., og åtte underliggende a. Det var tale om flg. a.: 1) Akershus stift-a., herunder Fred­rikstad med Smålenenes a. og Tønsberg med Brunla a. I 1673 ble Tønsberg med Brunla a. delt i grevskapene Larvik og Jarlsberg. (Jarlsberg het opprinnelig grevskapet Griffenfeld, men ble omdøpt til Tønsberg grevskap etter rikskansler Peder Schumacher Griffenfelds fall i 1676. Navnet Jarlsberg ble tatt i bruk fra 1684.) Grevskapet Larvik omfattet det gamle Brunla len med Larvik by. Jarlsberg kom til å omfatte det gamle Tønsberg len, men i alle fall senest fra 1684 var Tønsberg by unndratt grevens myndighet og underlagt stift­amtmannen i Kristiania. 2) Kristiansand eller Agdesiden stift-a. med Bratsberg og Stavanger som under-a. 3) Bergenhus stift-a. med under-a. Halsnø kloster og Hardan­ger og Nordlandene. 4) Trondhjem stift-a. med Romsdal a. og Vardøhus a. Grensen mellom Bergenhus stift-a. og Trond­hjem stift-a. ble ikke endelig fastlagt før på 1700-tallet. I 1675 ble det utnevnt egne a.menn for Nordfjord-Sunnmøre og Romsdal-Nord­møre. Senest i 1680 var det første av disse nyopprettede a. lagt under Bergenhus stift-a., det andre under Trondhjem stift-a.; dette svarte for øvrig til den kirkelige inndelingen etter 1622 da Sunnmøre ble lagt under Bergen stift. Fogde­riene i Finnmark, som i 1671 var blitt plassert under Trondhjem stift-a., kom allerede i 1680 under Bergenhus stift-a. da Vardøhus a. ved reskr. av 5. jan. d.å. ble slått sammen med Nordlands a. I 1682 ble det bestemt at fogderi­ene i Finnmark skulle legges under magistraten (s.d.) i Bergen. II. Nye landsomfattende bestemmelser om a.inndelingen kom med instr. for amtmennene av 7. feb. 1685 (Aarsberetn. G. Arch. II s. 253ff., jf. instruks for stift-a. i Norge av 24. nov. 1691, ibid. s. 318ff.). Instruksen opprettholdt tvedelingen i hoved-a. og underliggende a. Det dreide seg om flg. a.: l) Akershus stift-a.: Direkte under stiftamtmannen i Kristiania ble de sentrale østlandsområdene lagt, samt fogderiene Heggen og Frøland, Røyken, Lier og Hurum, Sandsvær og Numedal. Smålenene skulle fortsatt være et eget a. Det ble dessuten opprettet to nye a. Det ene skulle bestå av Gudbrandsdalen og Hedemarken fogderier og det andre av fogderiene Ringerike, Hallingdal, Eiker og Buskerud (dvs. Eggedal, Krødsherad, Sigdal og Modum). Buskerud ble snart navn på hele dette a. 2) Stiftamtmannen for Agdesiden stift-a. skulle residere i Kristiansand, som i 1682 også hadde overtatt Stavangers tid­ligere rolle som residensby for superintendenten (biskopen). Stift-a. skulle bestå av: Nedenes og Bamble a. (dvs. fogderiene Lista og Mandal og Bamble, som omfattet bygdene Tørdal, Drange­dal, Sannidal, Bamble, Eidanger, Gjerpen og Slemdal, altså det historiske landskapet Gren­land eller Tiendetaket (s.d.), Bamble fogderi ble senere tilbakeført til Bratsberg a. Stiftsmessig kom imidlertid disse nedre telemarksbygdene til å friste en noe omskiftende tilværelse, mellom Oslo stift, hvor de opprinnelig hadde hørt hjemme som et prosti for seg (Gjerpen), og Kristiansand stift (se stift).) Nedenes og Bamble a. ble lagt direkte under stiftamtmannen i Kistiansand. Underliggende a. var Stavanger og Bratsberg (dvs. dagens Telemark fylke minus Bamble fogderi). 3) For Bergenhus stift-a. og Trondhjem stift-a. ble det ikke gjennomført vesentlige ­endringer i 1685. Vi må tro at Sunnmøre skulle forbli en del av Bergenhus a., da det ikke ble utstedt egen instruks for dette området i 1685. Romsdalen og Nordmøre derimot skulle bestå som et eget a. under Tronhjem stift-a, som også omfattet Nordlandene a. Grensedragningen mellom Bergenhus og Trondhjem stift-a. kom til å skifte en del de neste 30 årene, så også den indre sammensetningen av disse a. I 1704 ble Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre samlet i ett a. Vardø­hus, som i 1685 igjen fikk egen a.mann, ble samtidig tilbakeført til Bergenhus stift-a. III. Noen ny landsomfattende a.inndeling fant ikke sted i de flg. årh., men det ble foretatt mange enkeltreguleringer som samlet kom til å forandre vesentlig på inndelingen fra Christian V.s tid: 1) Når det gjelder Akershus stift-a. ble Gudbrandsdalen og Hedemarken en periode på ny lagt direkte under stiftamtmannen i Kristiania. I 1757 ble det såkalte Opplandenes a. (nåværende Oppland og Hedmark fylker) skilt ut som eget a., som i 1781 ble spaltet i Kristians a. (senere Oppland fylke) og Hedemarken a. Røyken, Hurum, Lier og Numedal ble i 1760 innlemmet i Buskerud a., mens Heggen og Frøland i 1768 ble overført til Smålenenes a. 2) Bergenhus stift-a. ble i 1763 delt i Søndre Bergenhus a. og Nordre Bergenhus a. 3) Trond­hjem stift-a. ble likeledes delt i et søndre og et nordre a. i 1804. 4) Senja og Tromsø fogderi ble i 1787 slått sammen med Vardøhus til Finn­markens a. I 1866 ble Tromsø utskilt som eget a. 5) Grevskapene ble i 1821 slått sammen til Jarlsberg og Larviks a. Selv om det prinsipielle skillet mellom stift-a. og a. ble opprettholdt til inn på 1800-tallet, gikk utviklingen etter 1750 definitivt i retning av å sideordne a., noe som også gjenspeiles i inndelingsverket. I 1815 ble således kjøpstedene overført fra stift-a.mennenes til a.mennenes myndighet. By­ene ble for øvrig ikke regnet som en del av a., selv om de var underlagt amtmennenes kontroll. I virkeligheten var bystyret, magistraten, å betrakte som et a. i miniatyr, underlagt stiftamt­mannens/ amtmannens overøvrighet. Bergen og Kristiania ble da også på 1800-tallet egne a. Det var mest på det kirkelige området at stift-a. fortsatt kom til å være et slags hoved-a. (Jf. stiftsdireksjon. Nær­mere om forholdet stift-a./a., se Amtmann.) I 1866 var det flg. a. i Norge: 1) Kristiania, 2) Smålenene, 3) Akershus, 4) Hedemarken, 5) Kris­­tians a., 6) Buskerud, 7) Jarlsberg og Lar­vik, 8) Bratsberg, 9) Nedenes, 10) Lista og Man­dal, 11) Stavanger, 12) Søndre Bergenhus, 13) Bergen, 14) Nordre Bergenhus, 15) Roms­dal, 16) Søndre Trondhjem, 17) Nordre Trond­hjem, 18) Nordland, 19) Tromsø, 20) Finn­marken. Se ellers kartene over a.inndelingen 1680, 1760 og 1866. S.I.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.