Leksikon:Ard: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:NHL021 1.jpg|thumb|Oppe: Toten-ard.<br />Nede: Hedmarksard]]
[[Bilde:NHL021 1.jpg|thumb|Oppe: Toten-ard<br />Nede: Hedmarksard]]
[[Bilde:NHL021 2.jpg|thumb|Oppe: Grindard.<br />Nede: Firesidig ard]]
Ard (gno. ar∂r, m., lat. aratrum), åkerredskap. A. består av en jordgående såle med jernbeslag på spissen (kalt skjær eller veksne, vangsne, gno. vangsni, m.), en ås med trekkfeste og et styre. I motsetning til plog (s.d.) har a. som regel ikke ristil og veltefjøler. Sett ovenfra er a. symmetrisk; den velter jorden til begge sider.
Ard (gno. ar∂r, m., lat. aratrum), åkerredskap. A. består av en jordgående såle med jernbeslag på spissen (kalt skjær eller veksne, vangsne, gno. vangsni, m.), en ås med trekkfeste og et styre. I motsetning til plog (s.d.) har a. som regel ikke ristil og veltefjøler. Sett ovenfra er a. symmetrisk; den velter jorden til begge sider.
I Norge var det fram til ca. 1800 i bruk to tradisjonelle a.typer. Krok-a. (fig. a, også kalt kne-a. eller Toten-a.) var vanlig på Østlandet vest for Mjøsa og i deler av Trøndelag og Vestlandet. Åsen var kraftig og sterkt krummet, og både såle og styre var tappet inn i den. Formen på styret varierte lokalt. Mellom såle og ås var det plassert en avstivende (jern)tein. På Toten ble denne a.typen iblant kalt grind-a. Betegnelsen viste til skåkfestet som her var formet som en grind og lagt oppå åsen.
I Norge var det fram til ca. 1800 i bruk to tradisjonelle a.typer. Krok-a. (fig. a, også kalt kne-a. eller Toten-a.) var vanlig på Østlandet vest for Mjøsa og i deler av Trøndelag og Vestlandet. Åsen var kraftig og sterkt krummet, og både såle og styre var tappet inn i den. Formen på styret varierte lokalt. Mellom såle og ås var det plassert en avstivende (jern)tein. På Toten ble denne a.typen iblant kalt grind-a. Betegnelsen viste til skåkfestet som her var formet som en grind og lagt oppå åsen.