Leksikon:Atvistmann: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: Atvistmann (gno. atvistarma∂r m.) betyr oppr. en som i gjerningsmannens følge har vært til stede ved utførelsen av en forbrytelse, vanligvis drap eller mord, og dermed er å anse som d...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Atvistmann (gno. atvistarma∂r m.) betyr | '''Atvistmann''' ({{gno.}} ''atvistarma∂r'' {{m.}}) betyr opprinnelig en som i gjerningsmannens følge har vært til stede ved utførelsen av en forbrytelse, vanligvis drap eller mord, og dermed er å anse som deltager i forbrytelsen. I det gammelnorske lovverket stilles atvistmann på lik linje med gjerningsmannen. Men utviklingen i norsk rettsliv medførte at ansvaret for handlingen ble tillagt gjerningsmannen og/eller den/de som var opphav til eller på annen måte bidro til at forbrytelsen fant sted. [[Jens Bjelke]] definerer i 1634 atvistmann som «Ophaffuer oc tilskynder til Aaraad eller til noget ondt» (''Termini Juridici'' s. 102). Når vi møter atvistmenn i 1500- og 1600-tallskilder, må derfor Jens Bjelkes definisjon anses som den mest dekkende. Ordet finnes ikke i C.4. og C.5. no. lover, men begge steder er det tatt med bestemmelser om medgjerningsmenn. (Se f.eks. [[C.5. no. lov]] 6–6–2, 11 og 12.) {{sign|S.I.}} | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
[[Kategori:Juridiske termer|{{PAGENAME}}]] | |||
Sideversjonen fra 21. jul. 2008 kl. 08:56
Atvistmann (Mal:Gno. atvistarma∂r Mal:M.) betyr opprinnelig en som i gjerningsmannens følge har vært til stede ved utførelsen av en forbrytelse, vanligvis drap eller mord, og dermed er å anse som deltager i forbrytelsen. I det gammelnorske lovverket stilles atvistmann på lik linje med gjerningsmannen. Men utviklingen i norsk rettsliv medførte at ansvaret for handlingen ble tillagt gjerningsmannen og/eller den/de som var opphav til eller på annen måte bidro til at forbrytelsen fant sted. Jens Bjelke definerer i 1634 atvistmann som «Ophaffuer oc tilskynder til Aaraad eller til noget ondt» (Termini Juridici s. 102). Når vi møter atvistmenn i 1500- og 1600-tallskilder, må derfor Jens Bjelkes definisjon anses som den mest dekkende. Ordet finnes ikke i C.4. og C.5. no. lover, men begge steder er det tatt med bestemmelser om medgjerningsmenn. (Se f.eks. C.5. no. lov 6–6–2, 11 og 12.) S.I.
 |
|
 |
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag. |