Leksikon:Auksjonsvesen: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: Auksjonsvesen. Off. utnevnte auksjonsskrivere er kjent i Bergen allerede fra 1630-årene (NRR VII s. 302, 542, 546), men først etter 1660 ble det fattet tiltak for å opprette et virkelig ...) |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Auksjonsvesen. | '''Auksjonsvesen'''. Offentlig utnevnte auksjonsskrivere er kjent i [[Bergen]] allerede fra [[1630-årene]] (NRR VII s. 302, 542, 546), men først etter [[1660]] ble det fattet tiltak for å opprette et virkelig auksjonsvesen i Norge. 7. mai [[1667]] ble det utnevnt en egen auksjonsvesensdirektør for [[Kristiania]] og [[Bragernes]], og den 24. april [[1669]] ble det utstedt en auksjonsvesensforordning som sannsynligvis bare har omfattet byene. I et [[missive]] til [[stattholderen]] 31. juli [[1670]] (NKB 1670 nr. 203) innrømmes [[Leksikon:magistrat|magistrat]]en rett til å tilsette en mann til å forestå auksjonsvesenet i byene. Hensynet til kreditorer og annet som måtte ha krav i boet, synes å ha spilt en viktig rolle ved ordningen av auksjonsvesensvesenet. | ||
Først ved | |||
Allerede i 1670-årene har det i enkelte byer vært ført autoriserte | Først ved forordning av 19. desember [[1693]] kom det landsomfattende lovbestemmelser om auksjonsvesen i Norge. [[Leksikon:sorenskriver|Sorenskriverne]] fikk ansvaret for auksjonsvesensforvaltningen på landet, mens auksjonsvesenet i byene ble lagt til [[Leksikon:fogd|byfogden]] eller egne auksjonsvesensdirektører eller auksjonsvesensforvaltere. I Bergen var byskriveren vanligvis auksjonsvesensforvalter. | ||
Militæret hadde eget | |||
Allerede i [[1670-årene]] har det i enkelte byer vært ført autoriserte auksjonsvesensprotokoller (se for eksempel ''NKB'' 1679 nr. 21), men slike protokoller ble ikke vanlige i byene før mot slutten av århundret, og på landet først i løpet av 1700-tallet. | |||
Militæret hadde eget auksjonsvesenstell. Dette ble avskaffet sammen med den militære skiftejurisdiksjonen i [[1824]]. {{sign|S.I.}} | |||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
{{Klasserommet}} | |||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Økonomi|{{PAGENAME}}]] | |||
[[Kategori:Offentlig sektor|{{PAGENAME}}]] | |||
Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 15:04
Auksjonsvesen. Offentlig utnevnte auksjonsskrivere er kjent i Bergen allerede fra 1630-årene (NRR VII s. 302, 542, 546), men først etter 1660 ble det fattet tiltak for å opprette et virkelig auksjonsvesen i Norge. 7. mai 1667 ble det utnevnt en egen auksjonsvesensdirektør for Kristiania og Bragernes, og den 24. april 1669 ble det utstedt en auksjonsvesensforordning som sannsynligvis bare har omfattet byene. I et missive til stattholderen 31. juli 1670 (NKB 1670 nr. 203) innrømmes magistraten rett til å tilsette en mann til å forestå auksjonsvesenet i byene. Hensynet til kreditorer og annet som måtte ha krav i boet, synes å ha spilt en viktig rolle ved ordningen av auksjonsvesensvesenet.
Først ved forordning av 19. desember 1693 kom det landsomfattende lovbestemmelser om auksjonsvesen i Norge. Sorenskriverne fikk ansvaret for auksjonsvesensforvaltningen på landet, mens auksjonsvesenet i byene ble lagt til byfogden eller egne auksjonsvesensdirektører eller auksjonsvesensforvaltere. I Bergen var byskriveren vanligvis auksjonsvesensforvalter.
Allerede i 1670-årene har det i enkelte byer vært ført autoriserte auksjonsvesensprotokoller (se for eksempel NKB 1679 nr. 21), men slike protokoller ble ikke vanlige i byene før mot slutten av århundret, og på landet først i løpet av 1700-tallet.
Militæret hadde eget auksjonsvesenstell. Dette ble avskaffet sammen med den militære skiftejurisdiksjonen i 1824. S.I.
 |
|
 |
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag. |