Leksikon:Auksjonsvesen: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
Robot: Legger til {{Bm}}
(Ny side: Auksjonsvesen. Off. utnevnte auksjonsskrivere er kjent i Bergen allerede fra 1630-årene (NRR VII s. 302, 542, 546), men først etter 1660 ble det fattet tiltak for å opprette et virkelig ...)
 
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Auksjonsvesen. Off. utnevnte auksjonsskrivere er kjent i Bergen allerede fra 1630-årene (NRR VII s. 302, 542, 546), men først etter 1660 ble det fattet tiltak for å opprette et virkelig a. i Norge. 7. mai 1667 ble det utnevnt en egen a.direktør for Kristiania og Bragernes, og den 24. april 1669 ble det utstedt en a.forordn. som sannsynligvis bare har omfattet byene. I et missive til stattholderen 31. juli 1670 (NKB 1670 nr. 203) innrømmes magistraten rett til å tilsette en mann til å forestå a. i byene. Hensynet til kreditorer o. a. som måtte ha krav i boet, synes å ha spilt en viktig rolle ved ordningen av a.vesenet.
'''Auksjonsvesen'''. Offentlig utnevnte auksjonsskrivere er kjent i [[Bergen]] allerede fra [[1630-årene]] (NRR VII s. 302, 542, 546), men først etter [[1660]] ble det fattet tiltak for å opprette et virkelig auksjonsvesen i Norge. 7. mai [[1667]] ble det utnevnt en egen auksjonsvesensdirektør for [[Kristiania]] og [[Bragernes]], og den 24. april [[1669]] ble det utstedt en auksjonsvesensforordning som sannsynligvis bare har omfattet byene. I et [[missive]] til [[stattholderen]] 31. juli [[1670]] (NKB 1670 nr. 203) innrømmes [[Leksikon:magistrat|magistrat]]en rett til å tilsette en mann til å forestå auksjonsvesenet i byene. Hensynet til kreditorer og annet som måtte ha krav i boet, synes å ha spilt en viktig rolle ved ordningen av auksjonsvesensvesenet.
Først ved forordn. av 19. desember 1693 kom det landsomfattende lovbestemmelser om a. i Norge. Sorenskriverne fikk ansvaret for a.forvaltningen på landet, mens a. i byene ble lagt til byfogden eller egne a.direktører eller a.forvaltere. I Bergen var byskriveren vanligvis a.forvalter.
 
Allerede i 1670-årene har det i enkelte byer vært ført autoriserte a.protokoller (se f.eks. NKB 1679 nr. 21), men slike protokoller ble ikke vanlige i byene før mot slutten av årh., og på landet først i løpet av 1700-tallet.
Først ved forordning av 19. desember [[1693]] kom det landsomfattende lovbestemmelser om auksjonsvesen i Norge. [[Leksikon:sorenskriver|Sorenskriverne]] fikk ansvaret for auksjonsvesensforvaltningen på landet, mens auksjonsvesenet i byene ble lagt til [[Leksikon:fogd|byfogden]] eller egne auksjonsvesensdirektører eller auksjonsvesensforvaltere. I Bergen var byskriveren vanligvis auksjonsvesensforvalter.
Militæret hadde eget a.stell. Dette ble avskaffet sammen med den militære skiftejurisdiksjonen i 1824. S.I.
 
Allerede i [[1670-årene]] har det i enkelte byer vært ført autoriserte auksjonsvesensprotokoller (se for eksempel ''NKB'' 1679 nr. 21), men slike protokoller ble ikke vanlige i byene før mot slutten av århundret, og på landet først i løpet av 1700-tallet.
 
Militæret hadde eget auksjonsvesenstell. Dette ble avskaffet sammen med den militære skiftejurisdiksjonen i [[1824]]. {{sign|S.I.}}


{{nhl}}
{{nhl}}
{{Klasserommet}}
{{Bm}}
[[Kategori:Økonomi|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Offentlig sektor|{{PAGENAME}}]]

Navigasjonsmeny